søndag 22. februar 2009

Climb Every Mountain

(og ja, Cæmmis, denne tittelen samt illustrasjonen signaliserer en pause i konkurransen; jeg har ikke tenkt å gi deg seieren på et sølvfat, heller)¨

The hills have been alive, folkens. Jeg har tilbragt en uke i filmende isolasjon på Blefjell og Gaustatoppen, derav så sykt lite oppdateringer. Regner med at alle omtrent holder på å dette av stolen av spenning mens dere leser dette første livstegnet på en halvannen ukes tid. Ehjada.

Filminnspillinga, eller nærmere bestemt påskekriminnspillinga har vært innmari lærerik, på både ett og to plan. For det første fikk jeg smertelig erfare at nei, det å stå på ski er ikke det samme som å sykle; det er en ferdighet som forsvinner hvis man ikke bruker den. Etter sju år uten ski på beina var det mildt sagt en ydmykende og ikke minst skummel opplevelse å plutselig befinne seg helt oppe på Gaustatoppen med usmurte og altfor lange fjellski. Da jeg deretter fikk beskjed om å gå ned et avsindig bratt heng, for deretter å tråkke meg oppover fjellsida igjen med nevnte ski på beina, var gråten ikke så langt unna. Eller nei, vent: jeg gråt vel faktisk noen veldig lite modige tårer. Godt det ikke dreide seg om et nærbilde. Men ja. For det andre fikk jeg prøvd litt hvordan det er å være skuespiller på orntli (eller i hvert fall nesten orntli), og det ga ganske mye mersmak. Jeg savner den delen av meg. Må bruke den mer, både for sjelas skyld og ikke minst for kvalitetens skyld. Det merkes at jeg bruker mer tid på chassépliéogtakkforiaften enn på replikker for tida, for å si det sånn.

Vinterferien har med andre ord stått veldig i filmens tegn, og ettersom jeg har tilbragt uka sammen med bl.a. Vestfolds to største ordspillfanatikere har humorens tegn sneket seg inn bittelitt også. Jeg har mest spist brød og ledd av dem. Det var gratis brød over en lav sko, og jeg slo til. Skal aldri spise så mye brød igjen. Det får konsekvenser for systemet. Nuff said. I morgen er det uansett skole igjen. Det gleder jeg meg til. Jeg liker skolen. Jeg liker også Linn-Agnete, som jeg fant bloggen til i stad. Hun går i klassen min, og er veldig god til å danse og skrive lister. Jeg liker også lister, så derfor avslutter jeg ballet med ei litta liste sjæl.

Akkurat nå liker jeg:
1. Neglelakken min
2. Grapefruktjuice (evig vinner, satan så godt. Er nok avhengig)
3. Bounce Shake med BoyzIIMen. Gleder meg til et gjensyn med denne musikalske og koreografiske perlen. Gleder meg såpass at jeg lastet ned sangen på vorspiel i går. I morgen kl 0900. Jazzdans, sal 1. Be there or be square.

3 kommentarer:

Camara sa...

Oh Oh, Sound of music!

Julie sa...

Gi meg en komponist også, så skal du kanskje få et pity point.

Camara sa...

For å være ærlig så har jeg ikke sett den engang, hverken på film eller scene. I don't need your pity, honey, I just want your looove.