Who I'd Be

På en dag som denne, når man sitter på bussen til Oslo mens resten av klassen toger til Danmark for å dra på workshop, passer det med et innlegg som dette. Jeg har sykemeldt meg selv fram til mandag for å få orden på de stakkars overarbeida stemmebåndene mine, og det føles først og fremst bra. Det er ikke noe farlig feil med dem - ingenting feil, egentlig - men ettersom brent barn skyr ilden, og jeg er et vokalmessig brent barn, så tar jeg mine forholdsregler. Dessuten føles det godt å være den som står ved roret i skipet som er mitt liv. Oi, metafortoget tar meg så fort jeg krysser grensa. Uansett: for å holde inspirasjonen, så lager jeg nå ei litta liste over damer jeg har lyst til å få være en gang. Fordi det er gøy, og fordi det er det som holder en i gang i de periodene det ikke bare er bløtkake og champagne å være syngende skuespiller/skuespillende sanger.

Eliza Doolittle (My Fair Lady)
Fordi hun har baller, sosiolekt og fine kjoler. Og bøttevis med bra sanger.

Fanny Brice (Funny Girl)
Fordi hun er morsom, sårbar og en helvetes utfordring. Dessuten trenger man nese for å gjøre henne, og det har jeg.

Kristina (Kristina från Duvemåla)
Det må være lov å drømme.

Audrey (Little Shop of Horrors)
Fordi hun er søtest i verden. Og kanskje også dummest i verden.

Sally Bowles (Cabaret)
Berlin, bowlerhatt, Kander & Ebb, Fosse. Det sier sæ sjæl.

Lucille Frank (Parade)
Herregud. For bra, på så mange måter.

Diana (Next to Normal)
Om 20 år. Fordi det må være noe av det beste som er skrevet på musikkteaterfronten på mange, mange år.

og sånn på tampen

Jo March (Little Women)
Fordi hun er en av de tøffeste jentene jeg har blitt kjent med. Og fordi jeg savner henne litt hver dag.

Nå skal jeg gå av bussen og ut i Oslo! Årets mest pretensiøse innlegg stempler ut. Adios.

Cause He's Touched Your Perfect Body With His Mind

Opptaket på skolen er ferdig, og åtte, fine og feiende flotte musikalartister har fått samme gledessjokkopplevelse som jeg fikk i fjor. Det blir gøy med nye tilskudd til høsten! Og apropos nye tilskudd; hele tredjeklasse musikal har endelig kommet tilbake fra praksis. De er jo ikke akkurat nykomlinger på noen måte, men i vår hverdag er de både nye og etterlengtede, etter et halvt år som ensomme musikalfreaks på skolen. Sju stykker mot hele resten av sceneområdet; det sier seg selv at det er godt å få litt forsterkninger. Blant disse forsterkningene er også min Artisten-mamma og long time internet friend (harry, men sant) Mikaela, og hun er attpåtil min nabo! På søndag feiret vi våren med thaisalat og et glass rødt i leiligheten. Våren blir bra i Johanneberg, kjenner jeg.

Ellers har jeg shoppa mer enn på sikkert et år, og skaffet meg både gul Fjällräven-sekk og hvite, nye Converse. I anledning våren, liksom. Har også kjøpt to nye lange kjoler, og disse blir satt pris på både av meg selv og omgivelsene. Det er ikke hver dag man blir kalt snygg sånn ut av det blå, men jeg liker det. Tror jeg. Deler av livet mitt arter seg for tiden som en slags absurd tv-serie.

På fredag reiser vi, klassen, til Danmark på studietur for å gå på masterclasses for to amerikanske musikalkomponister og en amerikansk sanggestaltningsguru. Skal bli gøy, om man ser bortifra at jeg ikke er helt på topp stemmemessig. Oh well. Det brydde meg veldig i forrige uke, men nå; når det er vår, jeg kan sykle til skolen og har jävligt snygga jeans, så merker jeg at det ikke er så farlig allikevel. I neste uke skal jeg drikke vin og bli full. Det var jaggu lenge sida. Heia våren!

Lille Oslo er en egen planet

Nå har det virkelig vært seriøs bloggtørke en stund. Jeg har lyst til å være en kul og morsom person som blogger ofte, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få det til. Nå har jeg i det minste tatt et skritt nærmere tilværelsen som kul og hyppig skribent: jeg har skaffet meg en blogapp på mobilen! Skal se hvordan dette funker. Virker foreløpig lovende, men jeg er ikke akkurat kjent for å ha flaks med de tekniske finessene. Dette innlegget er altså en test, skrevet fra trikk 12 på vei mot restaurantbesøk med min mor ved Frogner Stadion. Oslo ass! I sommer kommer jeg tilbake og blir en stund.