Jag Hugger I Sten, Men Jag Tror Att Jag Sakta Börjar Se En Kontur

Høsten er Lars Winnerbäck på iPoden, gule løv på bakken, skjerf i halsen og sykkel i full fart nedover Frogner. I dag har jeg jammen fått full uttelling på alle de punktene. Jeg har til og med skaffet meg en sykkel! Det var omtrent på ren impuls, men takket være finn.no og en hyggelig amerikanerinne som skulle flytte, er jeg nå, til den nette sum av 800 kroner, eier av en pent brukt blå damesykkel med 21 gir og et fryktelig høyt og behagelig sete. Jeg sitter så høyt at jeg seiler som en dronning nedover Kirkeveien. Sykkelen er ikke retrokul, heller, den er bare gammel og udefinerbar og det liker jeg. Liker tanken på at folk kan kjenne meg igjen på sykkelen, hvis dere skjønner hva jeg mener. Anywho.

Jeg har høstferie, og det er deilig. I går spilte jeg Risk i timesvis med ekteparet Ha og Anders, i dag har jeg bare slengt rundt, løpt litt, ordnet kjedelige ting på dataen, spist nøtter og sett dansefilm med Henrik. Og syklet en del, selvsagt. På lørdag var det kostymekalas av dimensjoner i heimen, og det må jeg si var en stor suksess. Jeg var Super Woman, og hadde for anledningen investert i en lekker liten supermanndrakt i størrelse 8-10 år fra Standard. Utrolig vellykket kostyme, følte meg helt uovervinnelig til tross for den ufrivillig høye truseskjæringen og den noe korte benlengden. Det er noe med kombinasjonen kappe/trikot. Det gjør noe med deg. Jeg fikk til og med såpass ånd over meg at jeg klatret inn fra verandaen gjennom det pygmésmale vinduet til Marte for å hente potetgull til Gloppen under røykepausen hans. Klapp på skuldra/kappa.

Jeg skulle ønske jeg var litt mer som rottemor; flink til å oppdatere med hyppige, snappy og informative innlegg fra hverdagslivet. Det er jeg altså ikke. Jeg er en treig blogger som sitter på ræva i ukesvis, før jeg lirer av meg noe mer eller mindre meningsfylt om hva jeg har gjort "siden sist", samt en slags kvasifilosofisk betraktning om livet, selvfølelsen eller havet. Kanskje jeg skal ta tak i det etter hvert. Samtidig synes jeg det er litt ålreit, også. Derfor avslutter jeg med litt selvrealiseringspjatt og sier at jeg har det veldig bra nå, sånn egentlig. Jeg tror det er i ferd med å løsne på mange kanter. Jeg gjør mye jeg er stolt av, rett og slett. Ikke sånn prestasjonsmessig, nødvendigvis, men jeg slipper opp og gjør ting jeg tidligere var redd for. Og det gjør meg ganske lykkelig.

Spørsmål:
1. Hva er høsten for deg?
2. Hva er din favorittårstid og hvorfor?
3. Gi meg et sangtekstsitat som passer for deg NUH!

Her er mitt:

Jag hugger i sten
Men jag tror att jag sakta börjar se en kontur
Några armar och ben
Jag jobbar mig innåt tills jag ser en figur

<3

One Of The Boys

Jeg er dårlig på blogginga nå, merker jeg. Jeg skulle ønske jeg var flinkere; ikke fordi jeg har så vanvittig mange lesere eller et uhyre spennende liv, mer fordi jeg plutselig har fått så mange venner som skriver over gjennomsnittlig morsomme blogger. Det nyeste tilskuddet i stammen, om jeg skal ordlegge meg slik, er 'a rottemor. Eller Vetle, om dere vil. Jeg kallern bare rotta, med liten forbokstav. Han er uansett hinsides underholdende. Jeg humrer så jeg setter urteteen i halsen når jeg scroller innom i de sene nattetimer.

Jeg har dog en teori, og jeg tror den er ganske riktig. Mengden av blogginnlegg er omvendt proporsjonal med mengden av aktiviteter som krever at man befinner seg et annet sted enn hjemmet. For å si det med et rim: Borte er bra, hjemme best - hjemmet er stedet man blogger mest. Ikke akkurat rakettforskning, men det er da i hvert fall en slags vitenskapelig forklaring på det hele. Jeg er nemlig aldri hjemme. Jeg løper i svett skytteltrafikk mellom skole og teater, og når jeg ikke spiller sjæl sender skolen oss jaggu meg på gratisforestillinger av alt som kan krype og gå av showbissniss i denna byen. Ålreit det, altså, det bare tærer på.

Så ja, for å gjenta meg selv fra det forrige innlegget: jeg lever. Jeg svetter mye, men jeg lever. I dag, i gutteklassen, avga jeg faktisk så mye svette at absolutt hele toppen min skiftet farge fra lys til mørk grå. Det lukter moskus i hele Kristian Augusts gate 15 når 40 gutter og ei litta terte fra Oslo vest slår seg løs i halvannen time dampende og rytmisk utskeiende jazzdans. Om dere lurer på nøyaktig hva det er M2 sliter med om dagen, så kan dere hygge dere litt med klippet der oppe. Sett bort i fra den harry femtitallsstilen og de dårlige "spesialeffektene" (inntreffer rundt 4:41), er det ikke så langt fra vår virkelighet. Pluss at den tekniske kvaliteten på våre dansere er, tjaaa, littegrann lavere. Det er gøy, da. Og det er enda gøyere når jeg og gutta svinger oss til denne:

Nå skal jeg legge meg. Mulig det tar litt tid før jeg får skrevet igjen. I mellomtiden kan dere jo hygge dere med å prøve å telle det siste klippet i streite åttere. Umulig, sier du? Ja, sier jeg.

Forresten, kjappe fakta: jeg gleder meg til høsten setter ordentlig inn, jeg har brukt uanstendige summer på å kjøpe skjerf, jeg har forstua håndleddet og jeg har trosset min frykt for teaterautoriteter. Hva gleder du deg til? Hva bruker du penger på? Har du skadet deg i det siste? Har du gjort noe du egentlig er litt redd for sånn nylig?

God's Away On Business

Jeg lever. Jeg har bare en helvetes masse å gjøre, og jeg har heller ikke datamaskin. Lover å komme sterkere tilbake når PCen returnerer fra et eller annet gudsforlatt Elkjøp-verksted, samt når jeg får tid til å gjøre annet enn å spise, dusje og sove hjemme. Inntil videre kan dere finne meg et eller annet sted på en akse mellom Marienlyst, Tullinløkka og Det Norske Teatret. Der svetter jeg sannsynligvis bøttevis, danser avansert (og hakket for krevende) jazzdans med amerikansk Fosse-guru og leker at jeg er en jente som skulle ønske hun var gutt. Hvis jeg ikke er på Det Norske, da; der driver jeg med mer normale ting. Som å kle meg ut som rumensk tigger og bli slått i hodet med pappmurstein av gamle skuespillere i drag. Mitt liv, mitt liv.

Nå må jeg legge meg. I morgen klokken nullninullnull skal jeg ha gutteklasse. Ja. Jeg, Julie, og alle guttene på hele skolen forent i herlig, usynkron og testosteronfyllt jazzdans. Jeg digger livet mitt akkurat nå. <3

Spørsmål:
1. Hvis du er jente, hva vil du si er dine mest maskuline sider? Hvis du er gutt, hva er dine mest feminine sider?