Du vet når man får brusk under kneskålen og deretter infeksjon i et sår under foten? Ikke. Det vet jeg.En skade kommer sjelden alene, sies det, og i løpet av kun én kort uke har jeg vært innom flere. Hadde jeg visst at det var så viktig å rense såret når man hadde fått flis, ville jeg aldri tatt så lett på det da Eirik måtte dra ut en flis på størrelse med en halv tannpirker fra foten min en gang medio januar. En kjapp liten vask med Pyrisept for tre uker siden ville spart meg for en helvetes mye smerte i går ettermiddag, samt to eksepsjonelt vonde danseøkter og en noe utfordrende fottur på glattisen. Alltid gøy å danse jazz med et betent sår under foten, for deretter å få nevnte sår skåret opp med skalpell på legekontoret. Spenning på en onsdag.
Bortsett fra fotondet er livet bra. Jeg har mye lættis, bruker mye penger jeg ikke har, synger mye og er mye sosial. På tirsdag drakk jeg til og med vin OG spiste kake med Vibeke, på kafé, på Frogner, til sent på kveld. Da følte jeg meg voksen, gitt. Dessuten har jeg begynt med litt skuespillergreier igjen, og det går forbausende ålreit. Vi har tekstperiode på skolen, og Frikk og jeg mesker oss med en scene som er et slags maraton i korte replikker (hvorav noen er fascinerende merkelig utformet) og stemningsskift. Mye graviditet, skaphomofili og kjeksspising. Tror det kan bli veldig fint, faktisk! I dag har jeg til og med vært på regiprøve til påskekrimmen. Innspillingen går av stabelen på mandag morgen, og etter ettermiddagens fest av en øvelse må jeg si jeg gleder meg. Selve filmen blir bra, men bakomfilmen blir nok enda bedre; særlig replikkene som oppstår når skuespillerne tar seg manusmessige friheter. Hoihoi. Kommer snart til en lokalavisnettside nær DEG.
I morgen blir det kor, musikkteaterhistorie og dansevisning med M2 og Musikaldans for danselinja, lærerne og holdpåhatten litt invitert presse. Noen ganger blir jeg litt usikker på om Bårdar vet sitt eget beste. Jeg skal plastre det åpne såret og gi alt og litt til. Så blir det litt helg, litt øvings og litt skrekkblandet fryd på søndag. Jeg er stolt av at jeg klarer å holde noen ting hemmelig.


3 kommentarer:
Silje Nergaard - How am I supposed to see the stars, oh yeah. 4-3 til meg? Burn baby, burn!
herre min hatt, jules... du er en ulykke på to bein. (jeg var litt uheldig med hodet, kjolen, beina og huden min sist uke da, men for sånne som meg er det uvant)
kom til Buenos og dans tango og spis biff (akkurat den biffspisinga får du gjøre aleine, jeg er ikke noen stor fan) oooog... andre kule og gærne ting. living la vida loca, lizm.
Du e bra!!!
Eg kommer til å stjæle masse fra bloggen din! Haha;) Neida, men eg må få sagt at eg syns postsecrets ofte e bra også, men så sa en guttekompis til meg at det va sånn emo-side.. Eg hate han! Eg e emo.
Og du e, som sagt, bra!
Vi må få drukket litt vin vi to..
Legg inn en kommentar