Movies Of Myself

La oss begynne med det viktigste: min mor fyller 52 år i dag. Alle som leser dette kan gjerne ta et lite tre ganger tre hurra for henne, hvis de vil.

Jeg er endelig fri igjen. Elevvisningen er overstått, og det med bravur (om jeg får si det selv). Det er absurd hvordan en forestilling man egentlig er ubeskrivelig lei av plutselig framstår i nytt lys når man får gjøre den foran publikum. Det var rett og slett så gøy å spille på fredag at jeg sjokkerte meg selv med å ha lyst til å gjøre det en gang til. Og den følelsen, den var jævlig etterlengtet. Det var sykt digg å føle litt skikkelig mestring, og bli minnet litt på hvorfor jeg faktisk svetter og sliter og gir avkall på alt sosialt liv for dette.

Apropos avkall på sosialt liv: rett etter at visninga var overstått på fredag tok jeg et kraftig skippertak for å ta igjen litt tapt vennskapstid. Først dro jeg med meg Kathrine på Broker og drakk øl, der vi stiftet bekjentskap med en pakistansk mann som krevde respekt og takknemlighet, deretter sprintet jeg bort til Barratt Due og hørte på Martin synge på operakafé. Stemmebånda til den gutten er ikke tapte bak noen vogn, for å si det sånn. Jeg nøyde meg ikke med bare øl og opera, neida: jeg heiv meg rundt og dro ut, drakk mer øl med klassen og badet i vår egen selvgodhet etter vel overstått elevvisning. Det oppsto et noe pinlig øyeblikk da vi, glade og forfriskede, inntok Håndverkeren og møtte kjendisregissøren/mannen vi har hatt i method acting de tre siste ukene, men det velger jeg ikke å ta med i beregningen. Han har uansett sett meg danse og synge iført fullt horeantrekk og hullete nettingstrømper, så stort verre/bedre kan det egentlig ikke bli.

I helgen har det derfor vært ganske rolig. Jeg har satt studielånpenger over styr på Make Up Store, sittet upassende lenge på restaurant med Martin, montert en ny dusjslange og vasket klær til den store gullmedaljen. Og jo: jeg har dessuten hatt en slags filmens søndag. Det er ganske gøy. I løpet av én dag hadde jeg to forskjellige avtaler som involverte meg selv og egen medvirkning i ulik type film. Det er snakk om kortfilm, i og for seg, men det er allikevel ikke så verst. Den ene er helt sikker, og er en slags påskekrimgreie som skal publiseres på diverse avisers nettsider. Jeg spiller kjæreste med Petter, som for anledningen skal trekke i nikkers og duggende briller. Det er i og for seg interessant nok i seg selv. Den andre er en kortfilm av litt mer seriøst kaliber, og der har jeg bare prøvefilmet. Jeg vet ikke hva det blir med det, men det var i hvert fall innmari inspirerende å prøve.

Noen ganger tenker jeg at jeg gaper over litt for mye med tanke på mitt eget yrkesvalg, men da ser jeg bare på bildet der Helen Mirren trøkker i seg hamburger på Oscar-gallaen. Tanken på at hun klarer å svelge unna den monsterburgeren og fortsatt ha både designerkjolen og æren i behold er liksom beroligende på en ekstremt søkt og symbolsk måte. Symbolikken er egentlig såpass dum at jeg tror den er et signal om at jeg bør ta kvelden. Hvilket jeg skal. God natt.

Og tittelen, forresten?