If God Lent His Voice To Me To Speak, I'd Say Go To Bed World

Jeg er sinnssykt sliten. Og jeg klarte, uten å tenke meg om, å bryte mitt nyttårsforsett om å være en ydmyk og nydelig skygge i dansetimene. Eller nei, men jeg brøt i hvert fall en bittebitteliten del av det. Nå skal jeg vente hele fire uker minst før jeg spør om noe, og bare ha en ekstremt bratt utviklingskurve uten at noen merker noe før det plutselig treffer dem i trynet.

Dansen er gøy, da. Jeg føler meg på hjemmebane når vi får danse til West Side Story, i hvert fall litt. Dessuten sitter de klassiske piruettene som en smekk etter ekstreme mengder øving. Skal briefe med dem i balletten klokken null ni null null i morgen tidlig. Ble også demonstrasjonskanin for en øvelse i jazzen i dag. Selv om det overhodet ikke betyr en dritt, velger jeg å ta det som et slags positivt tegn på at jeg i hvert fall blir sett. I en klasse med 32 andre oppmerksomhetshorer får man ta det lille man får og klamre seg til det som det var drivved rundt Titanic. Føling i fjæra.

Jeg regner med at min bruk av språklige bilder vil få selv den minst observante leser til å forstå at jeg er slapp som en saccosekk fra åttitallet. Det går i ett, for å seia det slik. I dag var jeg på skolen omtrent sammenhengende fra ni til ni og dreiv med belting i stor skala, jazzdans, lett tøyning og utstrakt organisasjonsvirksomhet. Neste gang vi har produksjon tror jeg ikke jeg skal være inspisient. Det er litt som å være mamma, bare med mer papirarbeid og flere samtaler på kammerset.

Det er klart jeg liker skolen, jeg gjør virkelig det. Akkurat nå er det bare litt mer fristende å ligge i senga, gå turer med venner eller drikke vin på fine utesteder om kveldene. I stedet har jeg tilbragt denne kvelden innestengt i en dansesal med en svak eim av moskussvette, sammen med åtte andre jenter og en utskremt mannlig pianist i mer eller mindre disharmonisk samklang. Akk, dette liv. Hvis noen vil være med og drikke kopiøse mengder vin når jeg dukker fram fra elevvisningshiet en gang rundt neste fredag: skrik høyt og skingrende.

Men, jeg har fine søttitallsbukser og en fryktelig anvendelig musikalstemme med stort omfang, så da skal man virkelig ikke klage. Dagens sanglærerskryt, minus buksene. Det kom jeg på sjæl.

Spørsmål:
Hvor henter jeg titlene til innleggene mine fra? Gi gjerne konkrete eksempler. Kanskje det blir premie.