Because sometimes life sucks

Noen dager er livet litt dritt. Såpass dritt at man kjøper en stor latte selv om man 1) er laktoseallergisk og 2) ikke har penger til det, så dritt at man gjemmer seg i skjerfet og griner på t-banen, så dritt at man har mest lyst til å bli stående i dusjen og ikke gå til skuespillertimen, og så dritt at man må smågråte seg gjennom alle skalaøvelsene i sangtimen. Litt sånn er det nå. Jeg er kjempeglad og kjempepriviligert som får gå på en sånn skole, danse hver dag og ha verdens beste sanglærer (serr, no kidding), men det gjør vondt langt inni den innerste, sjelslige rotmosa mi av at jeg ikke er bra enda. Egentlig har jeg bestemt meg for å ikke skrive om sånne ting på bloggen, men for å sitere nevnte sanglærer på nevnte sangtime i dag: noen ganger er det kanskje bedre å slippe det ut, og ikke bare ha alt inni seg. Derfor slipper jeg det ut her, griner litt til og prøver å tenke at det er greit å ikke være så flink hele tida. Deretter spiser jeg opp knekkebrødet med kaviar, tar på meg klærne, setter meg på t-banen og hører på Savage Rose hele veien tilbake til skolen. Jeg vil og vet at det skal bli bra, det er den mest konstruktive tanken og den skal jeg holde på. Men som sagt, noen ganger er det kanskje mest konstruktivt å bare kjenne på hvor lei seg man egentlig er. Det kan jo dere også gjøre (hvis dere for eksempel også trenger å slippe ut noe) ved å se/høre på denne her:

Og sånn baidevei og apropos noe helt annet: uansett hva man kanskje skulle tro og hva andre måtte synes, så begynner jeg å tenke litt at det kanskje kunne vært noe. You might be surprisingly good for me.