Dette skal ikke bli et langt innlegg, for jeg skal sove. Uansett: det jeg gjør mest av for tiden er å le. Jeg ler av Ada når vi er pensjonister i leiligheten, jeg ler av å observere danselæreren min sjonglere iført høyhælte karaktersko, jeg ler av hvor hinsides sliten jeg er i jazztimene, jeg ler av at Martin klemmer fysioterapeuten sin og jeg ler av alt og ingenting og hele tiden og på feil steder. Jeg aner ikke hva det kommer av. Det er mulig det er en slags merkelig kombinasjon av lykke, utmattelse og total selvforvirring. Jeg har i hvert fall ledd helt sykt mye i det siste, og formkurven toppet seg vel egentlig dagen etter bli-kjent-festen i forrige uke. For å si det slik, kjære lesere; jeg sitter på en anekdote som er så farlig god at den egentlig bør deles med hele verden, men av hensyn til de involverte skal jeg la det være. Og det er pokkern så synd, for aldri har latteren runget så lenge og så kraftig mellom veggene i Harald Hårfagres gate 12A. Hele nevnte fest kan i og for seg omsettes til en eneste stor latterkule, men kveldens natur er så vanskelig å beskrive at jeg tror vi også bør la det ligge.Det er forsåvidt også en kjent sak at gråten er latterens, om ikke akkurat bror eller søster, så i hvert fall dens rimelig nære kusine. Sånn sett har uka vært et slags slektstreff. På mandag var jeg i en syk rus hele dagen etter en tretti minutters intensiv førstedate (eh) med min nye sanglærer, på tirsdag gikk det litt nedover etter at jeg demotiverte meg selv kraftig (ja, jeg tar på meg den fulle skylden) i ensemblesangtimen og på onsdag etter hørelæra traff jeg en slags vegg. Veggen kom mot meg som isoporveggen kommer mot Ylvis i et gameshow på TVNorge, og plutselig befant jeg meg alene og gråtende inne på et sangrom. Det hele var veldig Irene Cara i Fame, men jeg tok meg sammen (ikke ulikt Irene Caras rollefigur i Fame, forøvrig). Denne skolen her er en merkelig greie, men innerst inne liker jeg den veldig, veldig godt. Jeg finner også en absurd glede i å sitte på trikken hjem iført tights, shorts, trikot og støvletter og se ut som jeg, atter en gang, skal på audition til tidligere nevnte musikal. Piece of advice: gå på do før du tar på deg ballettrikoten. Trikot er flott, men ved toalettbesøk... not so much.
Nå skal jeg uansett sove, og jeg skal ikke grine meg i søvn. Jeg skal heller le, og tenke på hvor veldig fint jeg faktisk har det, og hvor veldig mye finere det også skal bli. Det er liksom ikke plass til så mye trist og vondt i verden etter en teaterkveld med to førtiåringer og en god venninne, samt oppdagelsen av at Ågot har Mamma Mia-soundtracket i bilen og synger villig med. Jeg har det jo faktisk fryktelig bra. Når man skulle ønske det ikke var helg fordi man heller vil gå på skolen, har jeg i hvert fall hørt at det er sånn man har det. Bra, altså.
Spørsmål:
1. Hva hører du på når du kjører bil?
2. Hva ler du av for tida?
3. Hvis du er jente: synes du du blir penere når du sminker deg om kvelden, enn når du sminker deg om morgenen?
Det siste spørsmålet stilles i forskningsøyemed. Takk for meg.
4 kommentarer:
Du er ganske kul du også. Så kul at jeg våkna faktisk av lattern til deg og Henriette. Men, jeg er ikke sint for da fikk jeg en herlig god grunn til å se den nye 90210-serien på nettet.
Tenkte jeg skulle svare på noen spørsmål, men som de sier i Trøndelag; eig minjs itj ke det sto. God natt, mushi:)
Haha Julie, du er morsom! Nå skal jeg for første gang svare på spørsmålene dine, fordi jeg føler at jeg kan svare.
1. Abba seff. Hvertfall musikk som man kan synge til, veldig kjipt om man ikke kan det.
2. Jeg ler av Linn Skåber, humor-dvd'er og humorprogram på TV. Også hender det jeg ler av enkelte mennesker, men det er mest når jeg er sammen med den gamle, gærne gjengen. Da ler jeg, da ler jeg masse! (Den siste der var fra hjerte til hjerte).
3. JA!!! Men er jo mange grunner til det. Om morgenen har en akkurat stått opp, og ser gjerne ganske stygg og trøtt ut, og da hjelper det ikke med lag på lag av sminke. Dessuten skal jeg ofte bare på skolen, og er ikke såå nøye, med mindre jeg er i veldig godt humør. På kvelden skal man gjerne noe spesielt, og tar litt ekstra på for å finjustere. Dessuten har ansiktet vent seg til å være våken, og de verste posene underøynene har utjevna seg.
Takk for meg, jeg heter Veronica Martinsen
Fredi says:
1. Breathe me med Sia, eller Sweet Home Alabama.
2. Jeg ler jævli mye av Brooklyn, og at vi som bor i Brooklyn (som går på samme skole) skylder på Brooklyn for everythiing. det er gøy.
Hey, nå ble jeg veldig nyskjerrig!! Hva sa hun om meeeg? Mnica altså. Skriv mer om Bårdis, de fameøyeblikka vil det kommefler av;)
Jeg kjører ikke bil. Hoi. Og jeg ler av babusjkaer for tida, og min egen dårlige tolkning av det russiske språk, overraskende erotiske show, meg selv, mye meg selv. Jeg blir finest om jeg sminker meg om kvelden, for da tør jeg å ta på mer sminke, og jeg er av den mening at jeg ser bedre ut jo mer jeg maler meg ned. Hoi. Hørtes deprimerende ut, men fikk noen misunnelige kommentarer fra mine medreisende mannlige venner da jeg kunne sminke vekk posene under øynene og slikt dagen derpå. Høhø.
Legg inn en kommentar