The Quiz

Jeg så en morsom liste hos Mikaela, og som den skruppelløse kvinnen jeg er stjal jeg den likegodt. De som føler seg kallet kan for eksempel a) svare på de samme spørsmålene i kommentarfeltet (ja ja ja!!!) eller b) svare på de samme spørsmålene i en eventuell egen blogg. Jeg skal ikke presse noen, altså. Dere kan jo tenke på det mens jeg fortsetter å bade i min egen navle her. Okay:

For fem år siden...

var jeg femten år, gikk på ungdomsskolen og var sykelig aktiv i elevråd, arrangementskomiteer og skolemusikal. Jeg skulle snart på klassetur til Polen, var ulykkelig forelska (i en person jeg forøvrig ikke aner hva jeg så i nå) og ble full av to rusbrus.

For tre år siden...

var jeg 17 år, hadde akkurat begynt i andreklasse på musikklinja og oppdaga sakte, men sikkert hvor ekstremt lykkelig jeg blir av å synge. Ellers sleit jeg med kraftig separasjonsangst etter å ha havnet i en annen klasse en Martin, pluss begynte å øve på Den lille prinsen; der jeg spilte diverse ekstreme roller og ville dø hele tiden.

For ett år siden...

hadde jeg tidenes identitetskrise, stemmeproblemer og vokalomfang på omtrent en kvint. Jeg gikk på Romerike der jeg ble venn med Linn og deltok i et slags evigvarende stand up-show, og var en merkelig kombinasjon av veldig glad og veldig lei meg hele tiden. Til slutt ble det så ille at jeg ikke fikk sove om nettene, og måtte sitte oppe til to og spise pizza på rommet til Vetle for å ikke føle meg så aleine. Da slutta jeg, også begynte et ekstremt merkelig år.

For tre måneder siden...

hadde jeg akkurat vært på Kreta med mamma, var fregnete og fin og gleda meg helt ekstremt til skolestart.

I går...

var jeg på skolen, dansa jazz med feber (interessant opplevelse, kaldsvett er et godt stikkord), hadde en superduper sangtime og gjorde et noe mislykket forsøk på å lære meg et nytt parti i interpretasjonssangen min sånn i veldig siste liten. Deretter hadde jeg interpretasjon med nazi-Hanken og lette etter den overentusiastiske, oversexa og naive showtjueåringen i meg. På kvelden øvde jeg kor med Simen, oppdaget at alt og bass er to stemmer som skjelden klinger godt sammen, dansa vilt og hemningsløst til musikalhighlights og spiste pølse foran Nationaltheatret klokka halv elleve om kvelden.

I morgen...

skal jeg danse jazz, ha hørelære, tøye som en besatt, øve på Oklahoma-helvetet og jobbe i fire timer med å lage kaffe til utakknemlige vestkantfolk.

Om ett år...

er jeg mye bedre til å synge, mye bedre til å danse, mye mer allsidig som skuespiller og har forhåpentligvis funnet mitt beryktede sentrom. I tillegg går jeg forhåpentligvis i M2 på Bårdar, og er forhåpentligvis ikke lenger evig singel.

Ta lista dere også da, pliiis a. Dere kan jo for eksempel bare svare på ett spørsmål, hvis dere er veldig late. Forresten har jeg veldig lyst til å slenge på et "For to år siden"-punkt, siden jeg kom på noe fryktelig fint som skjedde for nøyaktig to år siden i går. Derfor gjør jeg det her:

For to år siden...

hadde jeg akkurat hatt min første lesetime noensinne, og løp ut av sceneinngangen på Nationaltheatret mens jeg ringte til Martin for at ingen skulle se hvor ekstremt glad og fnisete og uproff jeg var. Etterpå tok jeg t-banen hjem til pappa, hørte på KT Tunstall på sykt volum hele veien og var helt stappfull av lykke. Fordi jeg følte meg ett hundre prosent sett av noen, for aller første gang.

Det var ganske fint, ikke sant? Når var du sist helt stappfull av lykke, og hvorfor?