Keep The Status Quo Permanently So

Hei og hallo fra romjulskoma. Her har det ikke skjedd stort; jeg har spist mye midt på natta, blitt kvalmende lei av julemat og spilt mye spill med gode venner. Dessuten har jeg snudd døgnet og sett en hel sesong 30 Rock på tre dager. Det er godt jeg skal tilbake til Oslo i morgen - eller egentlig i dag, klokka har jo bikka tolv og vel så det. Uansett, jeg gjør som jeg pleier: et år er gått, og ergo skal det oppsummeres. Det er listetid.

2009

Gjorde du noe i år som du aldri har gjort før?

Klarte et par-tre triple piruetter, gikk på ordentlig musikalaudition, hadde betalt skuespillerjobb en hel sommer og tilbragte flere kvelder i uka iført bikini på hovedscenen på Det Norske Teatret. Sistnevnte uten betaling.

Holdt du noen av nyttårsforsettene dine?

Jeg kan ikke huske å ha hatt noen. Jeg tror ett var å ta mye situps, det har jeg i hvert fall gjort.

Ble noen av vennene dine foreldre i år?

Nei, men en gammel klassekameraet blir mamma etter jul.

Hvilke land besøkte du?

Oi. Jeg har faktisk vært i Norge i hele år. Jøss. Godt jeg skal spre vingene både på denne og den andre siden av atlanteren etter jul.

Er det noe du savnet i 2009 som du ønsker deg i 2010?

Evnen til å drite mer i hva andre synes om meg og et større talent for å koble ut hjernen og bare la kroppen jobbe.

Hvilken dato i 2009 kommer du alltid til å huske?

17. juni, tror jeg. Men, når jeg ser på datoene fra tidligere års lister må jeg tenke relativt hardt for å huske hva som skjedde da, så sjansene er egentlig ganske små for at akkurat datoen kommer til å sitte. Jeg husker fine ting og viktige ting som har skjedd. Punktum.

Hva var din største framgang i 2009?

Å komme inn i andreklasse, pluss alle de nye tingene jeg har lært om meg selv, både fysisk og mentalt.

Den største feilen?

Å avbestille London-turen, på et overfladisk plan, i hvert fall. På alle andre plan tror jeg ikke på feil, jeg tror bare på erfaringer.

Har du vært syk eller skadet deg?

Håhåhå, åja! Dette har vært treningsskadenes år. Infeksjon i et sår under foten, brusk i kneskålen, beinhinnebetennelse og forstuet håndledd. Dessuten fikk jeg svineinfluensa. Ja, dette har virkelig vært et fruktbart år på legefronten. Fastlegen min elsker meg.

Det beste kjøpet?

Sykkelen min og de nye, blomstrete Nike-skoa. Ellers kjøpte jeg en grå joggebukse som har vært svært flittig brukt.

Hva brukte du mest penger på?

I år som i fjor: Kaffebrenneriet. Jeg eier ikke selvdisiplin når det kommer til grove scones og kaffe. Skulle bodd i Sverige og hatt fika hele dagen.

Gjorde noe deg ordentlig glad?

Ja! Å komme inn i M2, å danse jazz med Chet, å le og le og le med gode venner, å synge, leiligheten, Oslo, livet, fest og gøy. Ja. Det er ikke dumt, dette her.

Hvilke sanger kommer alltid til å minne deg om 2009?

Jomfru Laura - Bør Børsson Jr (hahahahaha)

Oklahoma! - Oklahoma the musical (ha.ha.ha.ha.)
Maybe This Time - Cabaret

Dance me to the end of love - Madeleine Peyroux/Leonard Cohen

Var du gladere eller tristere i år, om du sammenligner med tidligere år?

Gladere, tror jeg. Jo, helt klart gladere.

Tynnere eller tjukkere?

Omtrent likt som i fjor. Kanskje litt tynnere på slutten av høstsemesteret, men nå har jeg spist på meg alt i jula igjen, så det jevner seg ut ved årets slutt.

Rikere eller fattigere?

Fattigere, men med mer ordnet økonomi etter at jeg tok meg i nakken opprettet sparekonto.

Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?

Gått på teater.

Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?

Overanalysert, samt sagt rare ting i fylla. Alternativt gått i spagaten i fylla. Ingen av delene er særlig sjarmerende.

Hvordan tilbragte du julen i år?

Hjemme hos mamma i Sandefjord, med mye venner, dårlig døgnrytme og mye brødskive med gulost og tomat. Ikke så mye ribbe, fikk nok relativt tidlig.

Ble du forelsket i år?

Nei, kjedelig nok.

Favorittprogram på TV?

Er sterkt påvirket av 30 Rock nå på tampen av året, men i sommer var det helt klart Friends. Jeg ser ikke på serier på TV, egentlig. MADE og My Supersweet Sixteen er derimot store hits på søndagsmorgenene i Harald Hårfagres.

Hater du noen nå som du ikke hatet i begynnelsen av året?

Nei. Jeg hater ingen, og jeg kan egentlig ikke komme på noen jeg virkelig, virkelig misliker.

Den beste boka du leste i år?

Jeg husker aldri hvilke bøker jeg har lest i løpet av et år. Jeg likte veldig godt After Dark av Haruki Murakami, Norwegian Wood av samme forfatter og Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg. Skulle gjerne lest mer, egentlig.

Den største musikalske oppdagelsen?

Ingen vanvittig store, men jeg ble glad i Feist og Tingsek.

Noe du ønsket deg og fikk?

Plass i andreklasse.

Noe du ønsket deg og ikke fikk?

Jeg sier som Mikaela: en jævlig bra piruetteknikk. Men det hjælper sæ.

Årets beste film:

Upperdog, tror jeg.

Hva gjorde du på bursdagen din?

Var på skolen, fikk et avisutklipp av Petter Northug jr der Ada hadde skrevet "GRATULERER JULIE" med glitterlim, spiste på Et Glass med Simen, hadde bursdagsbesøk av Sandra og Tonje og drakk vin og lagde nattmat.

Er det noe som kunne gjort året ditt enda bedre?

En utenlandstur, kanskje? Ellers synes jeg året har vært utmerket.

Hvordan vil du beskrive klesstilen din i 2009?

Praktisk. I sommer var jeg fin, da. Og i høstferien. I feriene kan man kle seg som en kvinne.

Hva fikk deg til å ha det bra?

Sang, dans, venner, vin, selvstendigheten, internhumor, teater og god mat.

Hvilken kjendis var du mest keen på?

Ross i Friends eller Colin Firth, som alltid. Det er også litt eye candy i kantina på teateret, uten at jeg skal gå nærmere inn på det på offentlig nett.

Hvem savnet du?

Linn, Bjørn, Kathrine, Ingrid, Henris, Tonje og Ada - etter utflyttingen.

iPodens mest spilte?

Keep Breathing - Ingrid Michaelsson

De beste nye menneskene du traff?

Nina inspisient var en god krykke i de svette sommerukene på Castberg og Kim var et friskt og artig tilskudd i klassen, selv om han ikke akkurat er ny. Ellers har jeg hatt mye moro både med og av alle vi har møtt på teateret. Kanskje mest av, egentlig, men på en utelukkende snill og beundrende måte.

I morgen drar jeg som sagt hjem til hovedstaden for å medvirke i et syngespill om Jesu siste dager. Gleder meg egentlig. Det har vært fint å spise alt man har lyst på og sove når de andre står opp, men nå vil jeg tilbake til det sunne fullkornslivet mitt igjen. Dessuten er det så mye spennende og bra som skal skje snart. Først er det hardkjør med elevvisning (forestilling 15. januar, ikke et eneste av våre fjorten nummer er innøvd), så er det Sweet Charity-workshop (med blant annet meg selv som sjølvaste Charity; ikke verst bare det!) og så blir det vinterferie og da skal jeg til Henris og Bjørn i Stockholm. Og så er det KHiO og så blir det plutselig påske, og da, mine venner; skal jeg til New York. Oh yes. Dette blir et fint halvår. Jeg skal rydde unna noen ubehagelige greier i januar, og så blir det så fint atte hjælp. Nå blir det derimot 30 Rock.

Spørsmål:

1. Har du nyttårsforsetter? Hvis ja, hva er de?

2. Hva har du spist for mye av i jula?

3. Er det noe du har spist for lite av?

Tea For Two

Det er endelig juleferie, og i den forbindelse har jeg rett og slett tatt meg en liten bloggeplause. Jeg er hjemme hos a mor i Sandefjord, og her skjer det veldig lite og egentlig veldig mye. Jeg skriver kanskje igjen senere når julefreden har senket seg enda mer, men akkurat nå har jeg nok med å treffe diverse venner, spille rare kortspill til langt på natt, se på TV, spise godteri og drikke te med folk jeg er glad i. Høres ikke det ålreit ut? Jo, sa folk, det høres ålreit ut. Uansett, jeg håper ikke dette oppholdet fører til at jeg mister en av mine 4-5 lesere. Jeg skal komme tilbake på nyåret (hvis ikke før), sterkere og mer underholdende enn noensinne. God jul i stuggu til alle sammen.

Spørsmål:

1. Hvor er du akkurat nå? Er det der du skal feire jul?

Hold On, One More Time With Feeling

Akkurat sånn er det nå. Hold ut, én gang til, én øvelse til, én klasse til, én pause til, én greie til, én følelse til og så er det jul. Så skal jeg hjem til mamma og ligge på sofaen og bare være meg, uten å tenke noe større over hvem det er, hvordan jeg skal jobbe med det og hvordan det påvirker andre. Som vår svenske instruktør så fint sa det: att gå en sån här utbildning är ju i princip det värsta man kan göra mot sig själv, och den som går ut härifrån och fortfaranda kan stå på benen har vunnit. Det er litt sant. Men det er godtgodtgodt i femtende potens at de menneskene jeg synes og alltid har syntes har vært fine mennesker, virkelig viser seg å være det når alt kommer til alt. Sånt gjør godt, og det blir ekstra godt når det først har vært litt vondt. Er det ikke sånn det er med allting?

Og godt var det også å være på Rockefeller i kveld, og stå sammen med gode venner og høre Regina Spektor synge nydelige låter på løpende bånd. Det gjorde det peisvarmt og gyllent inne i hele brystet mitt, og jeg innså at jeg virkelig har et fantastisk liv, med så mye fantastisk å være takknemlig for. Jeg kan synge høyt når jeg er lei meg, jeg kan danse til jeg svetter blod, det er knekkebrød i skapet og jeg har en familie og en vennekrets som utelukkende er bygget opp av rare, gode mennesker. Det blir et fint liv av dette her, altså. Takk til Regina og alle andre involverte som minner meg på det. God adventsnatt.

Ingen Kommer Undan

Sånn som på dette bildet ville jeg helst hatt det hele tiden nå. I stedet spretter jeg rundt som en strukket strikk fra det ene til det andre, uten å egentlig ha tid til å gjøre noen av tingene ordentlig. Juleforestilling og huskonsert og skuespillervisning samtidig, og en timeplan der ingen av tingene sammenfaller på noensomhelst fornuftig måte og alt overlapper hverandre og man egentlig burde vært minst to steder på én gang, samtidig som man forberedte seg til det tredje stedet man skulle etterpå. Puh. Det der ble en lang og dårlig formulert setning men det gir jeg blanke faen i, for jeg er så massivt trøtt. Jeg er så trøtt at jeg nesten begynte å grine i dag da jeg så for meg å sitte på toget hjem til mamma i Sandefjord med påfølgende te- og brødskivekos i sofaen. Jeg er så trøtt at jeg ikke har lagd middag på flere dager. Jeg er så trøtt at jeg lot en våt klesvask ligge i vaskekjelleren fra mandag til torsdag, fordi jeg rett og slett ikke hadde ork/tid til å gå ned og gjøre noe med den. Og de som kjenner meg og mitt forhold til vaskekjelleren vil med en gang skjønne hvor alvorlig tilstanden er når jeg ikke orker å gå ned dit en gang.

Nei, jeg skal slutte å klage. Jeg har jo fått stipend! Ja, det er sant: Sandefjord kommunes kulturstipend på hele 7500 kroner. Ganske ålreit. Jeg har allerede store planer for hvordan jeg skal bruke dem. Skal utdype ved en senere anledning, når planene er litt mer fugl enn fisk (eh?). Og når vi snakker om ting som skal utdypes; jeg lovte jo fyldig juleballrapport. Vel, den mest fyldige rapporten jeg har lyst til å gi er at jeg blir veldig, veldig rar av å drikke mye og langsomt over lengre tid. Én lærer tror nå at jeg vil gifte meg med ham, én annen har fått et foredrag om at jeg, som ikke-røyker, nettopp har lært meg å såkalt cappe sigaretten og en tredje fikk gleden av å ha meg som personlig stalker hele aftenen. Hadde også en underholdende, om enn noe forstyrrende samtale med min lærers ektemann, som involverte nevnte lærers bryster samt ektemannens noe freudianske tolkning av baguettutvalget på personalets koldtbord. Jeg var, som tidligere i livet, altså mye sammen med de voksne, uten at jeg helt forstår hvorfor. Juleball på Bårdar er og blir juleball på Bårdar.

Nå skal jeg legge meg og gjøre det jeg gjør desidert best for tiden: sove. I morgen skal jeg ha pilates, og det gleder jeg meg gløgg ihjel til. Pilates gir meg hålligång-känsla og jul-i-mössan-stemning.

Spørsmål:
1. Hva er din favoritt-juleplate?
2. Vad har du lagt i mössan?

Mean Mr. Mustard

Hallo, godtfolk. Et stykke tid har passert, og jeg finner det på sin plass med et nytt blogginnlegg. Siden sist har jeg vært gjennom en del mer eller mindre speisa hendelser. Blant det mer trivielle kan jeg nevne at Lola fortsatt har, og krever, en viktig plass i hverdagen min. På søndag fikk hun meg for eksempel til å gå til innkjøp av et glass dijonsennep på innvandrerbutikken, fordi noe fortalte meg at den kunne være fin til marinering. Marinering, dere. Kjenn litt på den. Hvor ofte driver jeg med sånt? Du er syk, Lola. Tjue kroner rett ut av vinduet og enda mindre plass i den mikroskopiske hylla mi i kjøleskapet. Great. Det ser litt ut som jeg er en gourmet, da. Det er jo en mager trøst. Lurer forresten på om sennep er magert? Hva er det egentlig? Må googles.

Uansett: det har skjedd ting i livet mitt som har vært betraktelig mer fascinerende enn fristende, franske kolonialfristelser. Problemet er bare at det er ting som er litt touchy å drive og brette ut på offentlig nett. Jeg kan si så mye som at jeg har fått stiftet bekjentskap med internettets bakside, pluss fått et nytt forhold til lyden for innkommende sms på mobiltelefonen min. For mer (dog like diffus) informasjon, eller bare et skråblikk på meg som menneske; besøk bloggen til min kjære samboer Sofie.

Utover dette går livet sin vante gang. Jeg går på skole og spiller forestilling, og noen ganger treffer jeg en venn. På søndag, for eksempel, var jeg på kino med Kristine. Det var veldig hyggelig. Mer av sånt! Blir dessverre vanskelig å gjenta suksessen nå på søndag; da er det nemlig duket for juleball på Bårdar. Etter fjorårets suksess er forventningene skyhøye. Lover å komme med fyldig rapport. Lola skal vurdere koldtbordet.

Spørsmål:

1. Liker du sennep?

2.Hva er det første som kommer opp om du googler navnet ditt?

Better Pray For Your Sins, 'Cause The Gay Messiah's Coming

My life just got a little bit gayer. Kjære JESUS, man kan si mye rart om Liza Minnelli (og tro meg: man KAN si mye rart om Liza Minnelli), men å lage godt, gammaldags mussikalsjåvv; det kan 'a. Det skremmer meg å si det, men rundt 2:00 uti klippet fra der dansebreaket begynner og utover - der blir jeg nesten litt tent. Det er vel bare å innse det. På noen områder vil jeg alltid være en homofil mann fanget i en svett jentekropp. Som jeg sa til min gode klassekamerat Knut-Sigurd her om dagen: "Me Tarzan, you Jane. Me hag, you fag." Eller, det var det jeg hadde tenkt å si. Det som imidlertid kom ut var "me fag, you gay." Oh well. Det er fredagskveld, og det er ikke tiden for flisespikkeri.

Tiden er derimot inne for mandariner, mørk sjokolade og vask av både rom og klær. Dette sjonglerer jeg på nærmest virtuost vis med stuesamvær med Marte og gullrekka. Nei, uff, det var nok en løgn. Jeg kom hjem fra byen halv sju, og det eneste jeg har gjort hittil er å sette på en klesvask, spise en halv plate av nevnte sjokolade, danse som en idiot til Supermassive Black Hole i stua og se X-Factor med Marte. Jeg skal vaske nå. Det er herved bestemt. Etter det skal jeg ha en veldig fin helg, det er også bestemt. Jeg er i godt humør, for jeg er den eneste som skjønner det. Jeg og Gloppen. Sånt er stas. God fredagskveld.

Spørsmål:

1. Danser du for deg selv når du er hjemme alene? Hvis ja, til hva slags musikk?

Always Be A Good Boy, Don't Ever Play With Guns

I dag har jeg oppdaget noe. Jeg er fryktelig glad i å være flink. Med flink mener jeg ikke talentfull , jeg mener rett og slett bare flink. Dyktig - en person som jobber hardt og gjør ting teknisk riktig. Som har forstått det. Som har skjønt tegninga, sett det store bildet og utfører sin oppgave til punkt og prikke. Dette gjelder i og for seg på ganske mange områder, men det kommer kraftigst til uttrykk når jeg driver med fysisk aktivitet; nærmere bestemt dans, og fra nå av også pilates. Du milde skaper, som mine flink pike-gener våknet til liv i dagens pilatesklasse. Det er akkurat som det skrus på en slags motor inne i hjernen min; et sykt driv som får meg til å ville få til, koste hva det koste vil, uansett hvor sliten jeg måtte være. Jeg ser for meg at det er litt som å være en hamster i et løpehjul. Den flinke jenta i meg kan i hvert fall minne om en gnager; en gnager som tygger frenetisk på et frø og puster gjennom nesen i fast forward-tempo mens den løper som en besatt for å holde det lille hjulet i gang. Løpe løpe løpe spinne spinne spinne. Noe sånt. Det er ikke ubehagelig, tvert imot, det er bare veldig fascinerende å merke hvordan hele kroppen min formelig prikker av lykke når den får lov til å jobbe med noe så banalt som å være flink. Dagens selvransakelse, der altså.

Forøvrig er jeg i ferd med å bli ganske god til å ikke være flink på en del andre områder av, ehh, faget mitt. Jeg jobber i hvert fall hardt mot den lille gnagerpiken. Stikker kjepper i hamsterhjulet, for å si det rett ut. Og det funker bra. Det blir fint når jeg gjør det. Jeg tar fram gnageren i meg når jeg skal trene teknikk, også skal jeg lære meg å la henne ligge ellers. Forresten, hamsteren er ikke den eneste som bor inni meg. Lola har våknet til liv igjen. Denne gangen krevde hun ristet brød med smør og bringebærsyltetøy, og jeg lystret. Sweet Jesus. Også jeg som ikke tåler gjærbakst, en gang. Jaja. Lolas lov er ord.

Bildet viser forøvrig både til teksten, og til den mer trivielle opplysningen om at jeg spiste sushi i dag. Ja, jeg er kreativ.

Spørsmål:

1. Hva forbinder du med ordet "flink"?

2. Av overskriftene som vises på denne siden, altså uten å måtte trykke på eldre innlegg, hvilke av sangtekstsitatene kjenner du igjen? Miniblogkonkurranse, lizm.