Ingen Kommer Undan

Sånn som på dette bildet ville jeg helst hatt det hele tiden nå. I stedet spretter jeg rundt som en strukket strikk fra det ene til det andre, uten å egentlig ha tid til å gjøre noen av tingene ordentlig. Juleforestilling og huskonsert og skuespillervisning samtidig, og en timeplan der ingen av tingene sammenfaller på noensomhelst fornuftig måte og alt overlapper hverandre og man egentlig burde vært minst to steder på én gang, samtidig som man forberedte seg til det tredje stedet man skulle etterpå. Puh. Det der ble en lang og dårlig formulert setning men det gir jeg blanke faen i, for jeg er så massivt trøtt. Jeg er så trøtt at jeg nesten begynte å grine i dag da jeg så for meg å sitte på toget hjem til mamma i Sandefjord med påfølgende te- og brødskivekos i sofaen. Jeg er så trøtt at jeg ikke har lagd middag på flere dager. Jeg er så trøtt at jeg lot en våt klesvask ligge i vaskekjelleren fra mandag til torsdag, fordi jeg rett og slett ikke hadde ork/tid til å gå ned og gjøre noe med den. Og de som kjenner meg og mitt forhold til vaskekjelleren vil med en gang skjønne hvor alvorlig tilstanden er når jeg ikke orker å gå ned dit en gang.

Nei, jeg skal slutte å klage. Jeg har jo fått stipend! Ja, det er sant: Sandefjord kommunes kulturstipend på hele 7500 kroner. Ganske ålreit. Jeg har allerede store planer for hvordan jeg skal bruke dem. Skal utdype ved en senere anledning, når planene er litt mer fugl enn fisk (eh?). Og når vi snakker om ting som skal utdypes; jeg lovte jo fyldig juleballrapport. Vel, den mest fyldige rapporten jeg har lyst til å gi er at jeg blir veldig, veldig rar av å drikke mye og langsomt over lengre tid. Én lærer tror nå at jeg vil gifte meg med ham, én annen har fått et foredrag om at jeg, som ikke-røyker, nettopp har lært meg å såkalt cappe sigaretten og en tredje fikk gleden av å ha meg som personlig stalker hele aftenen. Hadde også en underholdende, om enn noe forstyrrende samtale med min lærers ektemann, som involverte nevnte lærers bryster samt ektemannens noe freudianske tolkning av baguettutvalget på personalets koldtbord. Jeg var, som tidligere i livet, altså mye sammen med de voksne, uten at jeg helt forstår hvorfor. Juleball på Bårdar er og blir juleball på Bårdar.

Nå skal jeg legge meg og gjøre det jeg gjør desidert best for tiden: sove. I morgen skal jeg ha pilates, og det gleder jeg meg gløgg ihjel til. Pilates gir meg hålligång-känsla og jul-i-mössan-stemning.

Spørsmål:
1. Hva er din favoritt-juleplate?
2. Vad har du lagt i mössan?