Hallo, godtfolk. Et stykke tid har passert, og jeg finner det på sin plass med et nytt blogginnlegg. Siden sist har jeg vært gjennom en del mer eller mindre speisa hendelser. Blant det mer trivielle kan jeg nevne at Lola fortsatt har, og krever, en viktig plass i hverdagen min. På søndag fikk hun meg for eksempel til å gå til innkjøp av et glass dijonsennep på innvandrerbutikken, fordi noe fortalte meg at den kunne være fin til marinering. Marinering, dere. Kjenn litt på den. Hvor ofte driver jeg med sånt? Du er syk, Lola. Tjue kroner rett ut av vinduet og enda mindre plass i den mikroskopiske hylla mi i kjøleskapet. Great. Det ser litt ut som jeg er en gourmet, da. Det er jo en mager trøst. Lurer forresten på om sennep er magert? Hva er det egentlig? Må googles.Uansett: det har skjedd ting i livet mitt som har vært betraktelig mer fascinerende enn fristende, franske kolonialfristelser. Problemet er bare at det er ting som er litt touchy å drive og brette ut på offentlig nett. Jeg kan si så mye som at jeg har fått stiftet bekjentskap med internettets bakside, pluss fått et nytt forhold til lyden for innkommende sms på mobiltelefonen min. For mer (dog like diffus) informasjon, eller bare et skråblikk på meg som menneske; besøk bloggen til min kjære samboer Sofie.
Utover dette går livet sin vante gang. Jeg går på skole og spiller forestilling, og noen ganger treffer jeg en venn. På søndag, for eksempel, var jeg på kino med Kristine. Det var veldig hyggelig. Mer av sånt! Blir dessverre vanskelig å gjenta suksessen nå på søndag; da er det nemlig duket for juleball på Bårdar. Etter fjorårets suksess er forventningene skyhøye. Lover å komme med fyldig rapport. Lola skal vurdere koldtbordet.
Spørsmål:
1. Liker du sennep?
2.Hva er det første som kommer opp om du googler navnet ditt?
4 kommentarer:
Føler disse spørsmålene på en merkelig måte var dedikert til meg. Begge er noe jeg har smilt godt av de siste dagene.
1. Nei, men jeg stussa godt over hvem som eide den gourmetsennepen. Godt jeg slapp å lure på det noe mer.
2.GLADKRISTNE: Bjørn Ogmund Steine beskriver Melina Tranulis Dahle og Sofie Rustøy som gladkristne jenter og seg selv som negativ.
Det var siste ord for i kveld.
1. Jeg liker sennep, men jeg begynte ikke med det før på 17.mai i år faktisk. Men nå er jeg ganske fan. Eller sånn middels ihvertfall.
2.Kristin sin blogg er det første. Og jeg får det ikke vekk heller. Anonymiteten min er rimelig vanskelig å bevare.
1. Nei. Men jeg gjorde det før. Jeg likte pølser med sennep (ikke ketsjup). Nå liker jeg verken pølser eller sennep.
2. Isj. Medlemsliste bæh kjedelig.
1. ja
2. lokale helter på osloscenen
Legg inn en kommentar