Run, Running All The Time

Forrige innlegg var noe misvisende. Eller, rettere sagt: tittelen på forrige innlegg var misvisende. Det er ikke mye tid til å ligge ned, i hvert fall ikke i løpet av dagen. Jeg løper rundt stort sett konstant, både til og fra prøver og på scenen. Og om jeg ikke løper, skal jeg gjerne være, sitat regissør "mer utagerande, mer skrikig och med högre inre rytm". Jada. Jeg føler meg litt som en vaskeklut nå. Derfor kjøpte jeg thaitakeaway på vei hjem fra skolen, og vel hjemme plasserte jeg meg selv og maten i senga foran macen og 30 Rock. Hver eneste kveld hittil denne uka har blitt tilbragt med manus og matlaging, så nå følte jeg ærlig talt at det var velfortjent. Nå ser jeg liksom ikke noe annet å gjøre enn å bare legge meg. Det har vært en fin dag, med sang og latter og interessante diskusjoner, og da er det ikke noen grunn til å dra den ut noe lenger enn nødvendig. Noen ganger er en kjedelig kveld i en rotete leilighet i Johanneberg det beste man kan be om. God natt.

Girl Laying Down

Dette er meg i noen uker framover. I tilfelle noen lurer på hvor jeg blir av om jeg plutselig slutter å blogge, liksom. Jeg har ikke snødd inne på Liseberg eller blitt sittende fast i Göteborgshjulet (Göttas, unnskyld meg, litt patetiske svar på the London Eye); jeg ligger bare nedgravd under ca. to tonn manus og vocal score. Vi har produksjon på skolen, og jeg spiller hovedrollen. Føles uhorvelig kleint å skrive, men det er nå en gang sånn. Det er veldig, veldig gøy og jeg er supertakknemlig, men det er også noe innihelvetes mye materiale. Har tilbragt to timer i kveld bare med å organisere monstrumet i en perm, markeringstusje replikker og sette inn klistrelapper for å i det hele tatt finne veien inn og/eller ut av galskapen. Nå er det orden i sysakene da. Orden og litt autistiske tendenser, men pytt; det byr jeg på.

I helgen skal vi til Gislaved utenfor Borås (også kjent som verdens navle, avdeling Sverige) og synge med et symfoniorkester. Jeg skal synge Cabaret i en toneart som er så dyp at jeg nesten blir sittende fast i min egen stemme. Det blir gøy. Dessuten har pianisten vår varslet en relativt høy fuktighetsgrad på den sosiale delen av turen. Den forrige klassen som var der og sang oppfant uttrykket "What happens in Gislaved, stays in Gislaved". Føler det sier det meste.

Dette er sjåvvet vi holder på med, forresten. Little Women. Spiller i midten av februar, om noen tilfeldigvis er i traktene. Kom kom! Jeg aner foreløpig ikke hva jeg holder på med.

Nå må jeg sove eller noe.

Gothenburg, I Came Back To You. Now You Be Nice To Me, And I'll Be Nice To You

Tjobing. Fire timer med tog, en jovial og gebrokken taxitur (jeg på feriesvorsk, sjåfør på kebabsvensk) og vips; jeg sitter i sofaen min i Göteborg igjen. Det er bra, ass. Da jeg pakket i dag, ble jeg plutselig rammet av akutt norgemelankoli og ville helst bare bli i Oslo og drikke Kaffebrenneri-kaffe og se britiske dokumentarer med pappa. Men, da taxien kjørte oppover den snødekte Avenyn, svingte forbi skolen og opp bakkene til Johanneberg, kjente jeg at; ok, det er godt å være her også. Det er svensk og det er skole og det er sang og teater og fryktelig mange morsomme mennesker. Dessuten er det min egen seng, og det er jaggu alt annet enn dumt.

Før avreise i dag rakk jeg forresten imponerende mye. Mye kjedelige, praktiske saker, men også noen veldig fine ting. Kaffe og vokalnerding med tidligere sangpedagog, for eksempel, eller å hilse på tidligere danselærer, i bloggen kjent som mer-til-overs. Jeg ble satt ut over hvor utrolig glad jeg ble av å se henne igjen, men det ble jeg altså. Bårdar. Man kan si mye rart om den institusjonen, men jeg er latterlig takknemlig for de to fine, absurde, litt selvutslettende og veldig lærerike årene jeg hadde der. For en epoke. Jesus krist.

Jeg er egentlig takknemlig over hele linja akkurat nå. Jeg har tent lys, lagd meg en kopp te og Barbra synger. Det er forøvrig veldig passende. Som jeg sa på nyttårsaften (i en viss cavarus): dette er the year of Streisand. Jeg sier ikke at jeg har tenkt å våkne i morgen med divanykker herfra til helvete. Jeg skal bare slutte å bry meg om hva andre mener om meg, ikke være redd for å være vanskelig og gjøre alt jeg gjør ordentlig og uten hemninger. Barbra sier det bedre enn meg, bare se selv. Eller her. Jeg har tro på dette som innfallsvinkel, men dere må gjerne le. Om ikke annet har det hjulpet meg til å akseptere at jeg er utstyrt med et ganske stort nesegrev.

Spørsmål:
1. Om du måtte leve etter tankesettet til en kjendis i år, hvem ville du valgt?

The Way We Were

Jeg har ikke mange tradisjoner i mitt ganske så hedenske liv, men dette, mine venner, har i hvert fall blitt en tradisjon. Lista. Alle listers mor. Den er lang som et vondt år og sannsynligvis ikke interessant for andre enn meg selv, men nå har jeg en gang fylt den ut hvert år siden 2007 (!), så da må man fortsette. Litt som Grevinnen og hovmesteren - ikke spesielt gøy lenger, men vi må liksom se den. Dette språklige bildet var ment for dere, ikke for meg. Jeg har det jævlig gøy. Omtrent som hovmesteren, med andre ord. Minus sherryen. Here we go:

2010

Gjorde du noe i år som du aldri har gjort før?

Kom inn i andreklasse danselinja på Bårdar (jævlig sjukt, fortsatt stolt), kom inn på Artisten (skolen in my heart, nerd.se), betalte en hel dyr utenlandsreise helt selv, så forestilling på Broadway, spilte forestilling på Chat Noir, jobba på Rimi, kjørte leiebil leid i eget navn, flyttet til Sverige og var borte fra Norge i nesten tre måneder sammenhengende.

Holdt du noen av nyttårsforsettene dine?

Jeg sakser fra første innlegg i januar 2010:
" I år skal jeg

- levere bibliotekbøker og leiefilmer til tida

- sortere klærne mine når jeg tar dem av meg, i stedet for å strø dem utover gulvet og la dem ligge noen uker

- lage økologisk tomatsaus, helt fra bunnen av, minst én gang

- gå mer på teater

- se alle episodene av 30 Rock

- lese flere bøker av Haruki Murakami

- besøke venner som ikke bor i Oslo

- fortsette å tøye

- bli en pilatesguru

- stole på meg selv og være mer grenseløs"

Bibliotekbøkene og leiefilmene gikk det til helvete med (intet sjokk), sortere klærne gikk det dårlig med i Oslo, men har hittil gått ok i Göteborg. Den økologiske tomatsausen ble lagd én gang og aldri mer, da det viste seg at det var noe ganske elementært feil med oppskriften (funny story, dog ikke så morsom at jeg skal utsette dere for den). Teater har jeg gått på, men ikke så mye som jeg vil. Derimot har jeg sett absolutt alt av 30 Rock, pløyd nesten hele forfatterskapet til Murakami, fortsatt å tøye og trent passe mye pilates. På toppen av det hele, så kan jeg sånn ved årets slutt si at jeg stoler mer på meg selv enn noensinne, og at de heldige (?) utvalgte som har sett meg utfolde meg på mer eller mindre heldig vis i teatertimene denne høsten vil forhåpentligvis si at jeg kan være ganske grenseløs også. Livet.

Ble noen av vennene dine foreldre i år?

Ja!

Hvilke land besøkte du?

USA, Nederland (om vi kan telle med mellomlanding), Frankrike (mellomlanding igjen), Danmark og England. Ellers har jeg fordelt tida nesten jevnt mellom Norge og Sverige, så føler ikke det kan telle som besøk.

Er det noe du savnet i 2010 som du ønsker deg i 2011?

En bra skuespill- eller sangjobb. Og bedre evne til å få ræva i gir.

Hvilken dato i 2010 kommer du alltid til å huske?

Jeg innser at jeg ikke husker datoer, selv når det skjer ganske store ting. Jeg tror jeg kom inn på skolen 26. mars, det kommer jeg vel alltid til å huske. Ellers er det fint lite tall som sitter i, altså.

Hva var din største framgang i 2010?

At jeg kom inn på skolen min. Dessuten har jeg gjort noen ting på slutten av året nå som jeg er veldig stolt av.

Den største feilen?

Hele perioden vi jobbet med hovedproduksjonen på Bårdar var på mange måter en stor mental feil. Eller fail, om jeg skal være litt hipp. Konkret feil: å prøve å forandre meg for å tilfredsstille andre.

Har du vært syk eller skadet deg?

Jeg kan ikke huske å ha vært syk... Jeg hadde en jævelsk strekk i venstrebeinet det første halvåret, også var jeg voldsomt forkjøla under Sweet Charity-workshopen. Det er alt jeg husker.

Det beste kjøpet?

Macen. Macen, macen og atter macen.

Hva brukte du mest penger på?

Engangskjøp: macen. Sånn over hele linja: sannsynligvis kaffe. Og nøtter, jeg bruker usannsynlig mye penger på nøtter.

Gjorde noe deg ordentlig glad?

Herregud, ja. Å komme inn i Göteborg, å komme inn på danselinja, å gå videre på KHiO, klassene til Bill, klassene til Dana, lættisroadtrip med Hannah og Simen, oslosommer, x antall hysteriske latterkramper i forbindelse med scenisk gestaltning og Fröken Julie, latter og alkohol i Göteborg, fantastisk fine ord og. Ja. Så lenge jeg får le er det ikke vanskelig å bli ordentlig glad.

Hvilke sanger kommer alltid til å minne deg om 2010?

Somewhere That's Green - Little Shop of Horrors
An Old-Fashioned Love Story - The Wild Party
The Beauty Is - The Light in the Piazza
Another Day - RENT
Tired - ADELE

Var du gladere eller tristere i år, om du sammenligner med tidligere år?

Litt tristere iblant, men stort sett, og sånn nå på tampen: helt klart gladere.

Tynnere eller tjukkere?

Litt tjukkere akkurat nå, men det er jula og semestersluttfylla som har lagt seg på kroppen.

Rikere eller fattigere?

Helt likt, vil jeg anta, men med stadig mer ordnet økonomi + litt utbytte av å leve på en evigvarende harrytur.

Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?

Gitt faen og gitt alt.

Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?

Brydd meg om hva andre tenker om meg, følt prestasjonspress. Og, i år som i fjor: sagt rare ting i fylla.

Hvordan tilbragte du julen i år?

Hjemme hos mor med mor, far og islandsk stefar. Den fuktigste julaften hittil. Endte med at jeg underviste mor i pilates klokken halv to om natten.

Ble du forelsket i år?

Nja. Ikke forelska, men ikke totalt uberørt heller. Og det er fint.

Favorittprogram på TV?

En soleklar seier til 30 Rock.

Hater du noen nå som du ikke hatet i begynnelsen av året?

Nei. Jeg hater ikke folk.

Den beste boka du leste i år?

Herregud. Hvorfor husker jeg ikke sånt? The Easter Parade av Richard Yates var bra, Vidunderbarn av Roy Jacobsen var drittafin og The Wind-Up Bird Chronicles av Haruki Murakami var flottings. Pixley Mapogo av Tore Renberg fikk meg til å gråte mens jeg satt i kassa på Rimi, så jeg antar at jeg likte den også.

Den største musikalske oppdagelsen?

Her vet jeg at jeg har noe! Jeg var jo, som hele resten av Skandinavia på Robyn-kjøret en god stund. Jeg gjenoppdaget The Beatles, oppdaget Teitur og ble mer forelska i Barbra Streisand. Hørte sykt mye på Dirty Projectors en periode, men ellers går jeg liksom i det gamle. Indiefolkish og divaer. Kjent kombinasjon.

Noe du ønsket deg og fikk?

Noe jævlig bra å gjøre til høsten.

Noe du ønsket deg og ikke fikk?

Piruettene sitter vel ikke akkurat som en smekk i år heller.

Årets beste film:

Igjen, hvorfor skriver jeg ikke ned sånn under årets gang? Virker jo helt kulturellt analfabet når jeg skal lage denne lista. Jo: The Squid and the Whale eller Milk. Også The Way We Were nå på tampen av året, men jeg tror ikke jeg er helt objektiv i akkurat det tilfellet.

Hva gjorde du på bursdagen din?

Hadde auditionteknikk og var på indisk restaurant med mor, far og Anne. Drakk og spiste latterlige mye, og måtte ta taxi fra Bislett til Marienlyst som følge av for stor bag/ekstrem metthet.

Er det noe som kunne gjort året ditt enda bedre?

Om jeg hadde vært litt mer ålreit mot meg selv og ergo vært litt mer ålreit mot andre enn periode på våren der. Ellers er jeg ganske fornøyd, må jeg si.

Hvordan vil du beskrive klesstilen din i 2009?

Praktisk i begynnelsen av året, forsøksvis mer normal og velkledd på høsten. Jeg vil si at budsjett er stikkordet.

Hva fikk deg til å ha det bra?

Venner, latter, danseklasser, sang, kaffe og teater. Mye teater.

Hvilken kjendis var du mest keen på?

Jeg føler jeg har snakket om noen som er digg, men jeg kan ikke for mitt bare liv huske hvem det er. Colin Firth er og blir en vinner, år etter år.

Hvem savnet du?

Linn, Martin, Simen, Anders og alle andre som ikke var i Oslo eller Göteborg da jeg var der.

iPodens mest spilte?

De øverste tingene er sanger jeg har lært meg til skolen og derfor hørt i stykker, så de teller ikke. Av sanger jeg har hørt på frivillig blir det... skal vi se... Ingrid Michaelsson - You and I. Ikke dumt.

De beste nye menneskene du traff?

Her vil jeg bare dra mange mennesker over én og samme kam og si: Artisten/Högskolan för scen och musik/Teater- och Operahögskolan i Göteborg. Kjær skole har mange navn, men den har jaggu mange fine mennesker også. Klassen, lærere, operasangere, skuespillere, kantorer. You name it. Jeg elsker dere alle sammen.

Nå skal jeg legge meg og sove og prøve å ikke lese. Jeg har fått to norskspråklige bøker til jul, og de skal jeg holde meg unna til jeg er tilbake i svenskeland, har jeg bestemt. Neste uke skal jeg få meg døgnrytme igjen. Bildet der oppe byr jeg på, for å vise at selv Robert Redford og Barbra Streisand har vært unge og crazy og gjort helsprø ting for kamera. Shit ass.

Spørsmål:
1. Har du noen nyttårsforsetter? Hvis ja; hva er de? Hvis nei, hvorfor ikke?
2. Er du også veldig mett?

I Wanna Go Home For Christmas, Let Me Go Home This Year

I denne bloggens historie er vel dagens sangteksttittel den minst kreative så langt, men er det passende, så er det passende. Har blitt så mainstream nå som jeg har fått meg iPhone og greier. Og apropos iPhone: sjekk jeg har tatt fint bilde av to fine mennesker! Trenger ikke lete etter kunst i arkivene på weheartit.com og lignende når man har så estetisk innbydende saker liggende på telefonen sin.

Spexuka gikk forbløffende bra, og selve showet ligeså. Jeg har en indre organisasjonshitler som titter fram i sånne sammenhenger. Etter spexet var det julefest som endte klokken 0530 i seng med min navnesøster i Linnéstan. Min siste dag i Göteborg dette året ble, passende nok, fjerde søndag i advent. Jeg feiret med å rense sluket. Fytti satan. Den opplevelsen var et tungtveiende argument for å klippe seg kort, alternativt slutte å dusje hjemme. Jeg kom meg raskt til hektene igjen etter en jovial togtur til Oslo (kollektivtransport over svenskegrensa under norsksvensk landskamp i håndball; anbefales på det sterkeste). I Oslo var alt kjempejovialt. Pappa spilte gammel tysk ompaschlager på morgenkvisten, jeg var på jovialt kaffetreff med søstrene Snusk (se bildebevis) og jeg tok med meg pappa på kino. Pappa er gøyal å ta med på utflukt. Han flørter med alle ekspeditriser (som tror han er gal og blir redde), kjøper rar Solo (fordi den ser "spennende" ut) og fascineres urovekkende mye av brøytebiler. Vi måtte stå stille i sprengkulda i tre minutter og se på en av dem "arbeide". Familien.

I skrivende stund er jeg hjemme hos mor i Sandefjord. Her er juletreet pyntet og kjøleskapet så fullt at vi har problemer med å lukke kjøleskapsdøra. I tillegg har jeg forspist meg to ganger, snudd døgnet totalt og lastet ned en hel sesong Grey's Anatomy pluss en film med Barbra Streisand. Julestemning, med andre ord. Jeg har ikke vært så glad i jula på mange år som det jeg er nå. GOD JUL-

Jag står och väntar här än, för du gav mig elden, Leila

Søndagsblogg er tydeligvis den nye greia.

Jeg overlevde ekstremuka, og det med bravur - om jeg skal si det selv. Far kom på tirsdag, spanderte to restaurantmåltider og bidro med generelt trivelig selskap. Oppdaget også at det tydeligvis lønner seg å ta med seg en stor, norsktalende mann i sin beste alder når man skal handle i Göteborg. Har aldri fått så god service alene. Vurderer å ta på meg brei norsk aksent når jeg skal julehandle; kanskje det blir bedre mottatt enn min lettere stockholmsinfluerte rikssvenska. Ellers har jeg og klassen sunget One Day More fra Les Miserables på to fullsatte og meget høytidelige julekonserter. Tilbakemeldingene var i det store og det hele veldig bra, om man ser bort fra at konferansieren tok en av lærerne våre til side og sa "säg till dina elever att dom ska lita på mikrofonerna". Mulig vi tok i litt voldsomt vokalt. Jeg føler allikevel jeg har retten på min side, ettersom min mikrofon sto i et stativ som tilsynelatende var stilt inn for et barn på ca. 150 cm. Cosette - nå også med pukkelrygg og Kongsbergknekken i knærne.

På toppen av denne kransekaka har vi også avviklet en scenisk konsert og en åpen klasse der vi jobbet med noen av scenene fra Fröken Julie. Konserten gikk flotters og den åpne klassen likeså; jeg avsluttet min korte periode som suicidal og tok smørkniven i hånda for siste gang. Fredag feiret vi med gløggfest hos Mari, og det gikk for seg. Jeg var støl i kjeven hele lørdag som følge av for mye latter. Hvis jeg skal le like mye som jeg har gjort denne uka i to og et halvt år framover, kommer jeg til å forlenge livet med en god del år, tror jeg.

Nå blir det spexuke (spex = førsteklasse lager revy om livet på skolen, spilles for fulle lærere og medelever på fredag kveld, merkelig svensk tradisjon) og så blir det hjem til Norge. Akkurat nå bør jeg rydde og vaske i min egen leilighet, men jeg er så ineffektiv at det er helt latterlig. Det eneste jeg gjør er å drikke for mye kaffe og høre på Helen Sjöholm og tenke på at jeg er takknemlig for at jeg oppdaget henne for fem år siden. Jeg tror det er litt derfor jeg er her i dag. Hadde det ikke vært jævlig harry, så hadde jeg jaggu skrevet et takkekort.

When It Snows, Ain't It Thrillin'

Ting å gjøre på en nedsnødd søndag i Göteborg:

- beundre julestjerna i vinduet
- drikke kaffe fra Mummikopp
- lese Magasinet og Dagbladet søndag på nett, og lengte seg litt syk etter papirutgavene
- vaske alle klærne sine (intet nytt under solen/snøen, dette skjer hver søndag)
- utsette å rydde opp rotet fra gårsdagen (heller ikke nytt, roter hver lørdag for så å rydde på søndag)
- tenke på å øve til redovisningskonsert
- høre på duettspilleliste, innhentet fra twitter og siljestavrum
- sende melding til verdens fineste skuespillerperson, som følge av scenisk gestaltning-utløst takknemlighet
- skremme naboene med sitt uflidde oppsyn i trappeoppgangen (er det vanlig å pynte seg før man skal i vaskekjelleren i Sverige? hilsen fett hår og bh-løs (22))
- glede seg til iPhone (tidenes julegave, jeg er bortskjemt enebarn), jul i hjemmet og besøk fra far
- grue seg litt til besøk fra far (prestasjonsangst halløj)
- ta monsteroppvask og høre på den nye plata til Helen Sjöholm
- elske Helen Sjöholm dypt, sentimentalt og hemningsløst
- rulle ut yogamatta, gjøre noen øvelser av et eller annet slag, ta på seg sko og jakke og skjerf, gå ned på butikken, kjøpe klementiner, kanskje gå helt ned til skolen, synge noen skalaer i rommet med det store flygelet, kanskje gå hjem igjen, lage omelett til middag, legge seg i rent, rødt sengetøy og tenke at alt ordner seg på sitt vis, at alt går over, at alt går over i noe annet.

Sånn er livet her akkurat nå. I morgen skal jeg atter igjen spille Fröken Julie (har siden sist blitt omtrent voldtatt av to klassekamerater, knust to stoler i scenisk aggresjon, forlatt scenen med smørkniv i hånd for å begå selvmord og hatt generell, ekstrem lættis av vår fantastiske scenisk gestaltning-lærer), ha master class med fine, inspirerende masterclasslærer og ballett med russisk teknikknazist med tvilsom språkforståelse. Det er bra, alt er bra, men nå er jeg stressa fordi det er bra, og litt stressa fordi jeg vet veldig godt hva jeg vil gjøre med dette livet mitt, og fordi jeg håper så innmari at det blir orden på det. Litt stressa også fordi jeg har valgt å synge ekstremsang numero uno på konsert på torsdag, samt at vi, klassen, tydeligvis skal synge One Day More fra Les Miserables på julekonsert tirsdag og torsdag (hello, vi har øvd i ca én time og er sju stykker, mot normal ensemblestørrelse på ca. tjue). Nevnte jeg at vi har audition for en tysk agent på torsdag også? Nei? Det har vi, da. Nå må jeg gjøre noe, merker jeg.

Og hei, jeg blogger tydeligvis igjen! Velkommen tilbake til mitt ekstremt spennende liv. Heh.