Girl Laying Down

Dette er meg i noen uker framover. I tilfelle noen lurer på hvor jeg blir av om jeg plutselig slutter å blogge, liksom. Jeg har ikke snødd inne på Liseberg eller blitt sittende fast i Göteborgshjulet (Göttas, unnskyld meg, litt patetiske svar på the London Eye); jeg ligger bare nedgravd under ca. to tonn manus og vocal score. Vi har produksjon på skolen, og jeg spiller hovedrollen. Føles uhorvelig kleint å skrive, men det er nå en gang sånn. Det er veldig, veldig gøy og jeg er supertakknemlig, men det er også noe innihelvetes mye materiale. Har tilbragt to timer i kveld bare med å organisere monstrumet i en perm, markeringstusje replikker og sette inn klistrelapper for å i det hele tatt finne veien inn og/eller ut av galskapen. Nå er det orden i sysakene da. Orden og litt autistiske tendenser, men pytt; det byr jeg på.

I helgen skal vi til Gislaved utenfor Borås (også kjent som verdens navle, avdeling Sverige) og synge med et symfoniorkester. Jeg skal synge Cabaret i en toneart som er så dyp at jeg nesten blir sittende fast i min egen stemme. Det blir gøy. Dessuten har pianisten vår varslet en relativt høy fuktighetsgrad på den sosiale delen av turen. Den forrige klassen som var der og sang oppfant uttrykket "What happens in Gislaved, stays in Gislaved". Føler det sier det meste.

Dette er sjåvvet vi holder på med, forresten. Little Women. Spiller i midten av februar, om noen tilfeldigvis er i traktene. Kom kom! Jeg aner foreløpig ikke hva jeg holder på med.

Nå må jeg sove eller noe.