Beat Me Daddy, Eight To The Bar

En æra er snart over; på onsdag neste uke har jeg min siste dag på Bårdar. De som har holdt ut med denne bloggen i de siste to årene (ja, det er så lenge, jesus krist og maria og alt det der) vet naturlig nok at den i ganske stor grad har omhandlet min tilværelse på skolen. Hva skal jeg skrive om nå som jeg ikke har svette dansesaler, støle stemmebånd og tsjekkiske teaternazister å blogge om? Tja, si det. Livet, kanskje? Mitt liv i kassa på Rimi St. Hanshaugen i sommer? Høres det ut som noe av interesse? Jeg regner med at det blir en tung avskjed med Norges Fame-skole (notér: det er ledelsen som kaller den det, ikke jeg) for dere alle, ikke bare meg. Kødda. Heldigvis for dere alle skal jeg begynne på en lignende skole i Göteborg om bare litt over to knappe måneder. Nå puster dere lettet ut tenker jeg. Hahaha. Jammen er jeg en morsom jente.

På det seriøse planet: vi har spilt to forestillinger av den utradisjonelle komboen Sweet Charity/RENT på Chat Noir. Sykt kick. Før selve showene braket løs var det mye stillaspolitikk, konstruksjon av hengende hippiealter, synging med scenesnø i munnen, femten timers arbeidsdager og en del emoepisoder. Emoepisoder var det også nok av etter forestilling, og da særlig på vår episke teppefallsfest. Kalaset utspilte seg i sal 5 på skolen, en ganske liten og normal dansesal, med tilhørende tak utenfor vinduet. Regissøren satte rekord i talelengde uten at noen syntes det var annet enn positivt, og resten av oss drakk oss gråte-og-danse-og-synge-jazzlåter-flerstemt-fulle på vinkartonger innkjøpt av lærerne. Jeg forlot skolen kvart på seks. Vi er en fin gjeng.

Nå synger vi, bokstavelig talt, på det siste verset. Én uke igjen, og i dag har vi sparket fra med to danseklasser; én med gode, gamle mer-til-overs (stikkord: svettebad) og én i moderne og gulvarbeid. Kroppen min har møtt underlaget på nye måter, for å si det sånn. Har en kul på hoftekammen som blir mer lilla for hver time som går. I morgen blir det ballett, og det liker jeg som vi vet over gjennomsnittlig godt. Gleder dere dere ikke til jeg får et liv? Det gjør jeg også.

Jeg vil forresten ha en sånn hårspenne som hun på bildet. Det var alt.