I dag har jeg skrevet kontrakt på leiligheten min i Göteborg. Det blir noe så vanvittig fint! Den ligger sentralt, har en liten balkong, kjøkken med masse skap og plass til spisebord, flislagt bad og et fint rom med en slags alkove der senga kan stå. Veggene er helt hvite, og jeg gleder meg som et lite barn til å henge opp bildene mine, sette inn bokhyller og lage det til mitt hjem; selv om det bare er for ett år. Plutselig er det en leilighet jeg skal bo i helt alene, som bare er min. Hjemme hos meg og ingen andre. Det er første gang. Det blir sykt gøy og veldig rart. Det eneste minuset med leiligheten akkurat nå er at det står en 120-seng der som må bli stående, hvilket betyr at den elskede senga mi må oppbevares i Sandefjord hos a mor ett år. De to andre møblene som står der - et brunt skap og en gråaktig sofa - er heller ikke noe å skrive hjem om, men sofaen kjøper jeg nytt trekk til og skapet setter jeg på loftet. Jeg er en driftig kvinne.Etter kontraktskrivingen tok jeg bussen inn til sentrum (noe som tar fem fuckings minutter) og møtte min kjære Artisten-mormor Rebecka. For de uinnvidde kan jeg opplyse om at alle teaterhøgskolene i Sverige opererer med et slags slektsystem: når du kommer inn får du tildelt en mor eller far i kullet over deg, og hans eller hennes mor/far blir da din mormor eller morfar. Og sånn holder det på. Rebecka er altså min mormor, gikk ut nå i vår og skal mønstre på Color Magic som showartist til høsten. Hun er et godt over gjennomsnittlig fint menneske. Hun ga meg en liten sightseeing på skolen (med litt ulovlig ervervet nøkkel), før vi gikk og fikade som det så fint heter på Avenyn. God vegetarlasagne, god samtale og godt selskap - stort mer man kan ikke be om. En liten stund fikk vi også besøk av noen andre svenske musikalmennesker, hvorav en hadde sett sluttkonserten vi hadde på opptaksprøven. Veldig hyggelig. Det er helt absurd gøy at jeg skal flytte og starte et litt nytt liv til høsten.
Kvart over seks gikk bussen hjem, og jeg dro fra byen med en helt annen sinnsstemning enn jeg hadde da jeg kom. Det finnes et liv etter Bårdar; til og med et som lover ganske godt! Revet med som jeg var av denne gode dagen, lagde jeg rett og slett en spilleliste på iPoden som jeg herved har tenkt å dele med dere. Den heter passende nok Göteborg, og gir et slags schizofrent bilde på den feelgood-stemningen jeg var i. Alternativt bare et schizofrent bilde av min musikksmak. Uansett, her: Göteborg.
Jeg tror dette blir en knakende fin sommer. VIRKELIG. Livet er et bra sted å være.
Spørsmål:
1. Hva har du gjort denne lørdagen?
2. Hva skal du til høsten?
3. Skal du flytte i sommer?
2 kommentarer:
1. Jeg var på utflytningsfest på Tøyen, med vin, litt tequila og kanel (!), før det bar avsted på byen. Good times.
2. Jeg skal ta 40 studiepoeng, være en måned i New York, en liten tur til Kina og en juletur til London. Også skal jeg sende mange søknader. Jeg tror det blir fint.
3. Ja! Og til uka skal jeg på tre visninger. Så nå håper jeg at jeg finner drømmeleiligheten!
1. passa ungær (nærmere bestemt leo og noa) fra 06.00 til 16.00 - en takknemlig oppgave da de to omtrent slåss om å henge med meg til slutt - så så jeg argentina-nigeria, fabulous, og så var det å sove litt av seg all ungeutslittheten, og så så jeg england-usa, før jeg sovna, blid og fornøyd.
2. jeg skal jobbe, passe mer unger og bo litt i oslo, lære meg fransk.
3. ja, jeg lever i en konstant nomadetilværelse. jeg har vel egentlig ikke noe eget sted å bo før jeg kan såpass med fransk at jeg flytter meg til frankrike. (hvilket vil si 2011 en gang)
Legg inn en kommentar