How We Gonna Pay Last Year's Rent

Du kan ta jenta ut av New York, men du kan ikke ta fra a bloggen! Oi. Det var litt av et forsøk på humor og slagferdighet. Jeg skylder på at det er sent, samt at jeg er nærmest lamslått av alle beykringsmeldingene om at denne bloggen er på dødens rand. Det er den altså ikke. Den er i like god behold som meg. Og når meg-personen det er snakk om lever midt i våren med fine nye klær, knallhvite sneakers, sykkelføre i gatene og Rent på skolen; da forstår dere forhåpentligvis at bloggen lever i beste velgående.

New York var fantastisk. Jeg brukte alt for mye penger, men jeg angrer ikke på noen ting. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke kjøpte mer, egentlig: når man først skal være blakk, kan man like så godt være det med stil. Stil hadde jeg i hvert fall mye av i NYC. Når man er ei svett litta bårdarjente som tilbringer mesteparten av sin våkne tid i muggbefengte saler på Tullinløkka, gir det luft under klesvingene å få slippe seg løs midt på sjølveste Manhattan. Om man i tillegg reiser med Linn, hvilket jeg praktisk nok gjorde, får man virkelig slått seg løs på klesfronten. Har fått fornyet selvtillit på egen stil. Jeg har til og med gått med blinkende kaninører på Fifth Avenue. Dette var riktignok i forbindelse med påskeparaden, men det var høylys dag og vi møtte mora fra Alle elsker Raymond, så ingen kan si at det ikke var både vovet og glamorøst.

Nå, derimot, er det tilbake til lille Oslo og Rent for alle penga - både på privaten og på skolen. Utrolig passende tidspunkt å være blakk på, egentlig; få kjent på bohemlivet, drive litt karakterarbeid. Kanskje jeg skulle slengt meg på heroinet også, for å virkelig komme dypere i materien? Skal vurdere det. Mens jeg setter meg i den tenkeboksen, kan dere benytte anledningen til å holde av to datoer i kalenderen deres. 4. og 5. juni, Chat Noir, Oslo. Årets avgangselever ved Bårdars musikkteaterlinje spiller Sweet Charity og Rent, og jeg synes alle burde komme og se. Særlig dere som av mer eller mindre uforklarlige grunner har fulgt denne bloggen en stund; om dere har klart å lide dere gjennom så mye meningsløst skolepjatt, synes jeg dere fortjener en belønning form av en heidundrandes fin forestilling. Om ikke annet kan det være interessant å se meg spille heroinavhengig stripperske. I M1 var jeg hore, i februar var jeg eskortepike og nå skal jeg avslutte ballet med dette. Jeg kommer meg opp og fram her i verden.

Spørsmål:

1. Hva er en bra vårsang?

2. Hvor ofte bør man oppdatere bloggen?