Do You, Do You Really Enjoy Living A Life That's So Hateful?

Jeg blogger i en lett pilsrus, og da kommer kjernen fram, innbiller jeg meg. Har hatt en finfin kveld med et lite knippe nydelige mennesker i klassen. Vi har spist kald pizza, drukket øl og malt kubbspillet til Linna med fine farger og Bårdar-sitater. I sånne gode og løssnippede sammenhenger kommer man ofte fram til de store sannhetene i livet, for å si det litt svulstig. Og det gjorde vi vitterlig i kveld også. Det viktigste er å være glad, varm, ærlig, jobbe hardt og UNNE folk de fine tingene som kommer til dem. Og de som ikke klarer det, de kan rett og slett bare ta en saftig bit av sin egen ræv og tygge litt på den. Jeg kunne sikkert skrevet en lang avhandling om dette emnet, men da blir jeg sinna og ubehøvlet i språket og det har jeg ikke lyst til å forpurre en sånn bra aften med. Det eneste jeg kan si er at jeg innerst inne synes synd på mennesker som har det så dårlig med seg selv at de må bruke all sin ledige tid på å snakke nedlatende om andre. Jeg er utrolig glad for at jeg har så mye annet og så mange andre å fylle tida mi med. Jeg gleder meg til å kunne spytte en av de energityvene i trynet ved første og beste anledning. Fuck you very, very much. Hahaha. Dette blir nattens siste ord! Livet er fint, og i morgen skal jeg jobbe videre. Hardt arbeid og mykt hjerte er det eneste som betyr noe. Gud, så dyp jeg er.