If You're Happy And You Know It Clap Your Hands

Nå skriver jeg mest fordi jeg 1) akkurat datt over bloggen til en venn av en venn, der nevnte venns venn hadde skrevet veldig fine ting, og 2) fordi jeg synes det er viktig å oppdatere en gang i blant, selv om man er trøtt som en strømpe og helst vil legge seg.

Livet mitt er ganske fint for tida. Vi jobber som ville hester (eh) med hovedproduksjonen, og jeg lærer litt nytt om meg selv hver dag. Det var klisjé, gitt, men det er sant. Nå skal det sies at lærdommen ikke alltid nødvendigvis er de dypeste, personlige sannheter; det kan også dreie seg om åpenbaringer rundt egen bryststørrelse. Det handler egentlig ganske ofte om brystpartiet mitt for tiden. Alltid greit å få diskutert puppene sine litt i plenum. Hvis noen skulle ha behov for noen nye, kjekke kallenavn på kvinnebryster er det bare å ta kontakt. Jeg har plutselig mange på lager.

Aaanyway: hovedproduksjonen begynner å ligne på noe, jeg har fått taket på den doble piruetten og i dag klarte jeg jaggu å karre meg inn i kicklinen på en nogenlunde elegant måte også. Spennende og forståelig info? Neppe. Poenget er i hvert fall at i dag var det for første gang skikkelig utrolig gøy å gjøre nummeret mitt, og det er fordi jeg har skjønt at det handler om nettopp det; å ha det gøy. Har man det gøy går det meste faktisk, tro det eller ei, ganske lett. Derfor lo jeg hele veien til kebabsjappa med Liv og Marit etter øvelsen, jeg smilte hele veien til konserten til pappa og Anne, jeg solgte billetter med et smil og jeg grein litt gladtårer i hvitvinsglasset mens jeg satt og hørte på. Jeg har fine, fine venner, verdens søteste familie og så mye fint å være glad for. Det er bra å snakke med andre enn de man vanligvis snakker med for å få litt nye perspektiver på ting. Dessuten er det fryktelig fint med voksne folk som forstår og banker vett inn i huet på en. Akkurat det blir jeg litt varm inni meg av. Jeg er ikke helt voksen enda, selv om jeg må stryke bunadskjorta mi selv i morgen.