En gang i min tid som blogger, nærmere bestemt 19.10.08, hadde jeg det jeg kalte en perfekt lørdag. I dag, nesten nøyaktig seks måneder senere (gispsomtidaflyragittsnarterdetsommerogplutseligerdethøst), fulgte jeg opp suksessen og hadde en perfekt søndag. Jeg sov til jeg ikke gadd mer (les: 11.00 sharp), før jeg sto opp, spiste frokost og sludra med Marte og Christian en stund. Deretter iførte jeg meg treningstøy og begav meg ut på en god løpings i Marienlyst-Frogner-Bogstadveien-og-omegn, før jeg tøyde og bøyde mitt legeme litt i svett ensomhet på rommet, til tonene av Live Maria Roggen. Live Maria Roggen og Cæcilie Norby er forøvrig glemte musikalske skatter i musikksamlinga mi. Må skjerpe meg og begynne å høre på normal musikk igjen, det er godt for kropp og sjel. Dessuten blir man litt rar i hodet av å bare jogge til musikalperler som Hot Honey Rag og Rich Man's Frug. Aaaaaanyways!Etter treningsfesten tok jeg en kjapp dusj, før jeg møtte Simen og gikk på lang byvandring med kaffe og vaffel. Beina førte oss til min barndoms jaktmarker, også kjent som Skøyen, og her imponerte jeg med både lokalkjennskap og planer for mitt framtidige familieliv på Oslo vest. Vi avsluttet turen ved trappene på Monolitten, før jeg omtrent spurtet til NRKs Opplevelsessenter for å delta på min samboer Martes første omvisning som guide i statskanalen. Den sightseeingglade gjengen var en slags utvalgt VIP-gruppe bestående av en del kjente (Adahenrisanderslenasigmundasgeir) + en hyggelig trøndertrio med baby og barnevogn. Marte og kollegaen Kjersti briljerte med sin kunnskap, jeg ble rørt av å se drakta til Aud Schøneman på kostymelageret og Sigmund og Ada har nå en hemmelighet vi må vokte med livet som innsats. Alle var med andre ord enige om at det var en vellykket tur, og derfor gikk vi hjem og feiret med middag; sushi for noen og gryterett for andre. Selskapet utartet til et kaffeslaberas, og plutselig hadde vi dratt fram servise, kjeks og presskanne og vartet opp som de reneste husmødre. Til slutt fikk jeg klemt inn et lite besøk i vaskekjelleren, en kjapp lakkering av neglene og nå sitter jeg her - klar for søvn og en ny uke. God søndag? Ja, det tror jeg.
God langhelg har det i og for seg også vært. Jeg har vært mye i parken med gode venner, spilt kubb, spist is, sunget flerstemt på åpen gate, gått på korsettjakt, fått digg middag av Anders, sett bra film (Slumdog Millionaire) og gått på to morgenklasser i jazz med en amerikansk danseguru. Danseklassene var en slags absurd blandings av veldig inspirerende og litt demotiverende, men først og fremst var det veldig moro. Bortsett fra den siste halvtimen på lørdag, da jeg følte meg omtrent like grasiøs som herrene på bildet da vi gjorde kombinasjoner over gulvet. Oh well. Man kan ikke få alt, i hvert fall ikke på en gang. Det viktigste er at jeg sto opp, syklet ned til skolen, svetta og gjorde mitt beste. Noe annet kan jeg ikke kreve, og derfor er jeg fornøyd. Sånn generelt. Det er ganske ålreit, egentlig.
Spørsmål:
1. Når er du mest fornøyd med deg selv?
2. Hva synes du om amerikanere? (generaliser gjerne)
4 kommentarer:
1. Når jeg gjør veldig mange ting på en gang, og får til alt sammen. Hver gang jeg klarer ting jeg trodde var umulig, og når jeg sitter midt blant gode venner og drikker øl. Da er jeg fornøyd.
2. Jeg syntes de på mange måter fremstår som dumme og egoistiske, i hvertfall slik ting er bygd opp, men jeg liker at de virkelig støtter oppom det å tro på meg selv, i motsetning til kjipe nordmenn som fanken ikke en gang tør sitter ved siden av hverandre på bussen. jeez. I miss NY.
1. Jeg er fornøyd med megselv når jeg har gjort mitt beste. Det er kanskje nå vi skal peise på med litt pompøs musikk, men det er faktisk sant - har man gjort mitt beste kan man liksom ikke gjøre mer, og da har man å være fornøyd, ellers blir det aldri noe ut av noenting.
2. Som du vet er min eneste link til den amerikanske befolkningen en blues-syngende hippie (som forøvrig nettopp har fått ett bilde av segselv klasket opp på fosiden på en ny kaffebordsbok om nudisme i Europa) som har forlatt landet til fordel for en tilværelse i Munchen og håper på å aldri returnere, så jeg tror ikke jeg er i stilling til å uttale meg offentlig om slikt. Det er derfor jeg vil reise over dammen og besøke dem! Men kanskje denne foreldre/opprørsk-metaforen er meget passende?!
dagens ordbekreftelse: PINGSTRI
1. Jeg er fornøyd med meg selv når jeg føler jeg har gjort en god dags arbeid. To lange, konsentrerte øvingsøkter, trening, oversetting og posetive tankelag.
2. Amerikanere er mennesker som, når de slanker seg, bestiller en ekstra stor frappuccino på SKIMMEDmilk med EXTRA karamell. Logikken er...?
Jeg leser bloggen din:)
1. Haha. Når jeg har holdt en samtale om litteratur eller annet akademisk pjatt på spansk. Kjedelig, men sant. Blir ikke særlig fornøyd med de opplagte tingene.
2. Jeg har virkelig fått mitt syn snudd på dem snudd. Særlig siden kremt mitt siste amerikanske bekjentskap har vært mer enn bare hyggelig *rødmerødme*. Men så har jeg bare blitt kjent med amerikanere utenfor USA, og disse har vært påpasselige med å snakke dritt om sine ikke-reisende medborgere og komme med små anekdoter om venner som synes de er uamerikanske som krysser grensa og sånt. Jeg veit ikke. Finnes vel bra og dårlige mennesker der som overalt ellers.
Legg inn en kommentar