Det haindle om å leve

Tiden har flydd noe voldsomt, og plutselig er det juleferie. Jeg har ikke rukket å fikse de stygge fargene på denne sida, men jeg har derimot rukket å konsumere en imponerende mengde alkohol. Jeg tror ikke jeg har vært så mye på fest i løpet av en så kort periode noen gang, og det har egentlig vært ganske morsomt. Men, etter den søte kløe kommer den sure svie (aldri skjønt det ordtaket der), og nå har jeg, som straff for villskapen (eh) fått noe som kan minne litt om influensa. Det er godt mulig at det rett og slett er det det er. Jeg lider ingen nød, da - jeg har tvert i mot trukket meg tilbake, rettere sagt cirkus to kilometer nordover Kirkeveien, til fars residens i Ullevål hageby. Her er kjøleskapet fullt av Norvegia, vi har Fedonbrød i brødboksen og varmekabler på badet. Den rene idyll. Derfor skal jeg, fra min tilbakelente stilling i min barndoms noe smalere seng, komme med ei litta liste. Kall den variations on a theme, eller kall den bare noe så kleint som

Ting jeg gjør (i alkohol- og bakrus):

- observerer Ada forsyne seg så grovt av koldtbordet på juleballet at hun kunne foret en liten landsby i Sudan
- observerer skolens regnskapsfører bli ufrivillig inkludert i et usedvanlig horete hip-hop-show fra danselinjejentene i tredjeklasse
- lover egen danselærer at neste år skal jeg, Julie, underholde med et lignende show - men bare hvis hun heier på meg
- tar på meg rollen som hyperjovial og sosialt underutviklet i forsøk på å bryte opp et festpar
- flørter skamløst med den mannlige delen av nevnte festpar
- kaller meg selv jævlig fet, og omtaler min kvinnelige konkurrent som litt kjip, men hyggelig
- prøver å lokke med meg folk på nachspiel ved å lyve om at jeg har spillet Twister, samt flere ulike sorter Ludo
- avslører egen bløff
- ler sykt høyt og lenge av historien om det såkalte Valdresløftet, involverende en overforfrisket klassekamerat, en noe forfrisket danselærer og klassekameratens løft av nevnte lærer. Ler vel egentlig fortsatt.
- ser flesteparten av lærere og administrasjon ved skolen fascinerende fulle
- tenker at det ikke gjør så mye, ettersom jeg er fascinerende full selv
- blir fortalt av Simen at livet er en jævla ekstremsport
- har kontaktimprovisasjon med stor løfteangst klokken elleve dagen derpå. Høy indre spenning.
- har sushifest med Henrik, Ada og Simen
- introduserer Henrik for Edith Piaf, og får ham kjapt til å føle rytmen
- går sykt mye i spagaten. Sykt mye. Det finnes bildebevis på fjesbok.
- følger rektors oppfordring om å gjøre mageøvelser i ferien
- prøver å gjenskape noen av høstsemesterets koreografier
- mislykkes kraftig, men Henrik dimmet lysene taktfast opp og ned, så da ble det litt bra allikevel
- kjører partytaxi med indisk sjåfør, r&b på eksepsjonelt volum og tidenes omvei. 190 kr er en liten pris å betale for en slik opplevelse.
- møter Simen på julefest på Edderkoppen
- går på parykktokt backstage med Henrik
- blir introdusert for Bjørn Skagestad

Det sistnevnte punkt er en höjdare i seg selv, særlig om man kjenner vår, ehh, historie. Jeg kunne sikkert skrevet et epos av et blogginnlegg om bare denne begivenheten, men jeg kan nøye meg med å si at vi fant tonen forbløffende bra. Det er jammen godt alkohol gir meg evnen til å leve i nuet og øse av min intellektuelle sjarm, ellers ville jeg kanskje ligget som et slakt av en eksosrype under bilen til Maria Arredondo. Ehja. Hysterisk morsomt var det uansett. Han kysset meg på hånden x antall ganger, vi vurderte å bytte skjerf som en symbolsk handling, jeg imiterte (ufrivillig) min hedmarkske skuespillermentor til stor anerkjennelse og alt var velstand. På slutten av alt fjaset klarte jeg til og med å presse inn noen intelligente uttalelser om teaterstykket Beckett. Om ikke dette gir meg innpass på Nationaltheatret veitapokkernikkejeg. Hett tips: drøm noen upassende drømmer om en anerkjent scenekunstner, lag et slagord, skaff en venn i miljøet og rot det til for deg slik at nevnte venn avslører både drømmer og slagord for vedkommende. Oppskrift på moro.

Nå skal jeg sove. I morgen skal jeg forhåpentligvis være frisk nok til å julevaske Harald Hårfagres, pakke inn julegaver, nyte følelsen av å endelig ha litt fri og samtidig glede meg litt til det er tilbake til hverdagen igjen. Once a geek, always a geek,