True Colours

Det er mye som irriterer meg. Kunder som roper ut bestillingene sine fra et tilfeldig sted midt i lokalet i den tro at kø- og kassesystemet vårt bare er symbolsk, for eksempel. At jeg aldri finner min riktige BH-størrelse. Eller bare fargene på denne bloggen. De irriterer meg kanskje mest av alt nå. Jeg ser at det var et feiltrinn å gå bort fra det gamle, men jeg har liksom ikke ork til å fikse. Eller jo, kanskje jeg skal gjøre det nå - får ikke sove uansett. Ok, dette er en digresjon.

Uansett: jeg skal ikke påstå at det intenst stygge fargeoppsettet på bloggen er den eneste grunnen til at jeg ikke har skrevet på en stund. Det har rett og slett vært voldsomme mengder arbeid på skolen, og generell overload av ganske mye. På en positiv måte, altså. Vi hadde musikkteaterworskshop med mr. auditionteknikk hele forrige uke, og det var ganske underholdende. Ikke bare lærte jeg at jeg har en tendens til Edith Piaf-armer, jeg fikk også utforsket, sammen med mine elskede klassekamerater, min indre, argumenterende utvandrer og min egen evne til å spille dritings deltager i shownummer fra tjuetallet. Alltid noe nytt å lære, her altså. Neida men sånn fra spøk til halvor, så var det faktisk veldig inspirerende. Omtrent som alt annet på skolen. Det sier sitt at jeg egentlig, innerst inne og i hemmelighet, synes det er litt kjipt at det er ferie om tre dager.

Hjemmefronten har lidd litt under all tiden jeg har tilbragt på skolen, så nå ser det ut som en slagmark her. Det har aldri sett verre ut. Stakkars Marte, som er den eneste i husstanden med godt utviklede husmorgener. Godt hun er i Namsos og lader batteriene. Jeg synes allikevel den siste tiden har vært godt brukt, om jeg ikke har fått investert så mye av den i husarbeid. Jeg har til og med rukket å kle meg ut som både Evita og Hannah Montana, og det skjer unektelig ikke hver dag. Dessuten har jeg sett Vi Menn på Centralteatret, og det bør virkelig alle andre gjøre også.

I morgen blir det skole med jazzdans/div. (har en snikende følelse av at "div." er et annet uttrykk for kontaktimprovisasjon), før det blir juleball og halloi på kvelden. Jeg har kjøpt en kjole jeg får kløft i. Det må jo love godt.