If you never say your name out loud to anyone, they can never ever call you by it

Ting jeg har gjort de siste 24 timene:

Jeg har
- sett åtte episoder Sex og singelliv
- drømt at jeg mistet absolutt all brunfarge og fikk gråpapirfarget hud
- våknet til ekstremfrijazz etter å ha blingsa da jeg stilte inn iPod-vekking
- hentet nøklene til leiligheten
- lagt planer for et kitsch-dyrkende radioprogram med kollega Joakim
- lest inn deler av skapelsen på engelsk for et slags kristent kunstprosjekt
- gått fra Briskeby til jobb, blitt overrumplet voldsomt av regn
- gjemt meg for regnet på Bølgen og Moi (ikke poppis)
- spist ekkel indisk mat
- kalt kundetoalettet på jobben et "romantisk elskovsrede" i samtale med en kunde
- sannsynligvis skremt bort nevnte kunde for evig og alltid
- gremmet meg over en begivenhet av de sjeldne som jeg har gått glipp av (se forrige innlegg)
- ikke sett en eneste maur
- låst meg inn i min favorittleilighet i Harald Hårfagres gate
- bokstavelig talt vasket munnen min i et klossete øyeblikk
- spist grøt
- sunget

Nå skal jeg se en episode Sex og singelliv til før jeg legger meg. Regina Spektor er forøvrig en ganske så digg dame. Har alltid likt musikken hennes, men i det siste har jeg fått øynene opp for tekstene også. De er så enkle og rett fram, samtidig som man kan lese massevis av dimensjoner inn i dem. Sjekk innleggets tittel, det er fra sangen Better. Som dere, ja, sånn apropos, kan få her:

Det er litt freaky med alle Reginaene som spretter rundt, men sangen er fin og den tilsynelatende veldig opplagte og banale tekstlinja jeg allerede har sitert sier egentlig jævlig masse. Dere kan jo tygge litt på den. Nå skal jeg hygge meg med Sex og singelliv, pimpe mer te og prøve å avfinne meg med at det er helt greit å være lykkelig, og at ikke noe farlig kommer til å skje hvis jeg tillater meg selv å slappe av litt. Samt at livet kommer til å bli bra. I morgen blir det Vestfoldkos.