Känn ingen sorg för mig, Göteborg

Nå gikk jeg akkurat inn på yr.no og klikket på Gøteborg, bare sånn at det var den linken som skulle ligge øverst neste gang jeg kommer inn der. På en rar måte ble det den ultimate bekreftelsen på at nå skal jeg flytte, gitt.

I kveld kommer a mor, også kjører vi over grensa. Og tror dere ikke at jeg har utsatt pakkinga til nå? Joda. Løper rundt i huset som en spent strikk. Når jeg ikke sitter her og blogger, så klart. Det er begrenset hvor ekstrem multitasking selv jeg kan klare. Om en times tid blir det avskjedskaffe med Gloppen. Hvis ikke de har bringebærbolle på Kaffebrenneriet i dag, er det faktisk en liten tragedie.

Adjø, Oslo. Jeg skal ikke si at vi tar en pause i forholdet, for det kan fort bli stygt (populærkulturell referanse: Ross/Rachel). Jeg kommer pokker meg tilbake.

Nå må jeg bare sitte her litt til og høre på Melissa Horn, sånn at hun går forbi "Sangtime med Ole" med den ukjente artisten Julie i last.fm-boksen her på sida. Pinlig å ha slike spor etter seg på nettet når man skal rømme landet og være uten nett en stund.

And It's Okay If You Have To Go Away, Oh Just Remember The Telephone Works Both Ways

Det er mye som har sunget på siste verset dette halvåret: min tid på Bårdar, livet i leiligheten, økonomien min (...), men, for å ta denne metaforen hakket videre, nå nynner vi virkelig på det siste refrenget av hele konserten her. (Gud, metafortoget tar meg med til nye og uante stoppesteder) På fredag flytter jeg fra Oslo. Mitt hjem, mitt liv, min verden. Den utbrukte skjøga ved Akerselva. Tigerstaden, Tiggerstaden. Alt ettersom. Byen blir i hvert fall om kun få dager en hengiven innbygger fattigere. Jeg håper den ser på det som et like stort tap som det jeg gjør. Sannsynligheten er ganske liten, egentlig. Jeg blir sikkert kjapt erstattet av en eller annen nittenåring fra Trøndelag som har flyttet til storbyen for å studere sosialantropologi, leve studentlivet og bli veganer. Han/hun er sikkert mye kulere enn meg, uansett. Vedkommende drikker sikkert mer øl, også. Good riddance, tenker Oslo.

Gud, det var tidenes sidespor. Jeg skylder på at jeg har brukt de siste dagene på å, ja faktisk, drikke øl. Ikke for å holde tritt med alle disse kule nye trønderstudentene jeg ser for meg kommer for å ta over byen min, mer for å få skviset ut det siste av Oslo og vennene mine her før jeg drar. Det går ganske bra. Livet har vært litt mindre produktivt etter at dansekursene tok slutt, men det er nok sunt. Det har gitt meg tid til å kjede meg, og til å

innse hvor lei jeg er av ferie og hvor godt det faktisk skal bli å komme seg til Gøteborg og det nye livet der. I går fant jeg timeplanen min på nett. H e r r e g u d . Da gikk det opp for meg, kan du si. Jeg skal utdanne meg på teaterhøgskole, med spesialisering innen musikal, i tre år. Det er ikke noe tøys, det her. Det er skole, og det er hverdag og det er nytt og spennende i en ny by, og attpåtil får jeg en bachelorgrad og masse kontakter oppå det hele. Livet.

I morgen skal jeg ha litt Oslosommer på Hovedøya med Gloppen, og se om jeg kan skrape inn litt brunfarge før jeg krysser grensa. Neste sommer er allerede under planlegging, og det ser ut til at det kanskje blir litt barneteater. Kath og Jules forener krefter igjen! Jeg vil skrive mer, men det er seint, innlegget har blitt langt, jeg er litt full og vil se 30 Rock. Min siste uke i Oslo skal jeg bruke på ca det samme som denne: øl med venner, kaffe med venner, sykling opp alle byens bakker (hurra for å bo på Ullevål) samt å pakke meg selv ned i koffert igjen for siste gang på en stund. Jeg sier det igjen: l i v e t .

Spørsmål:

1. Hva skal du til høsten?

2. Når jeg sier skolestart, hva tenker du på da?

Round My Hometown, Oooh The People I've Met Are The Wonders Of My World

Dette har på en måte vært ståa siden lørdag morgen, da jeg startet dagen med å la meg lede ut i fristelse. Det føles veldig godt. Ja, kjære lesere, dette er rett og slett noe så legendarisk som mitt første innlegg fra mac. Dagen i dag, derimot, startet veldig sånn:

Klein og våken mot egen vilje klokka halv ni med et kranglevorent trådløst nett.

Etter hvert kom derimot min gamle skolekamerat aka datageniet hackende inn i maskinen min som en slags Lisbeth Salander, og plutselig kommuniserte mac og router, gitt. Så gikk jeg til Simen og hentet sykkel og bag (etterlatte levninger etter gårsdagens heidundrandes vorspiel), før jeg syklet til Torshov og herrene Fjellstad/Agledahls nye hjem. Noen timer med Vetle på kjøkkenet og en times tid på en plen med gamle venner gjør noe med selv den kleineste av de kleine. Det gjør faktisk ganske mye, for noen timer senere var jeg og det nye vidunderet hos Henrik, og da var alt plutselig helt sånn:

Tre timer, en halvdårlig, men ekstremt stjernespekket, romantisk komedie, en halvkilo smågodt og en lummer sykkeltur fra nedre Frogner til Ullevål hageby senere er ikke formen like jovial og god. Jeg må legge meg. Har sangtime i morgen klokka ett, for første gang siden medio juni. Ja, hallo. Det skal bli spennende å hilse på sangstemmen igjen. Den er sikkert spretten og klar! Eheh.

Når jeg sykler gjennom byen min med sangene vi har danset til de siste ukene i ørene, er jeg forresten ganske lykkelig. Oslo. Du har vært grei mot meg, altså. Dette er ting som gjør meg glad nå: Oslo, sykkelen og det faktum at jeg er ferdig på Rimi.

PS: Dette er ikke på vei til å bli en Photobooth-blogg. Takk.

Att tro på något är världens bästa drog

Det er lettvint å velge å bli sur, sjalu eller bitter, men det er mye bedre å velge å være glad og stole på seg selv. Å gjøre det man vil fordi man har tro på det, og drite i hva andre gjør. Det er tross alt bare en selv en kan ta utgangspunkt i. Dette er gammel lærdom, men det er greit å friske det opp en gang iblant. Dagens sjelslige dypdykk, der altså. Eller bare med andre ord:

Dette gjør meg glad. Takk for i aften.

A Way Back To Then

Ja. I dag fikk jeg oppfylt en barndomsdrøm, kan dere si. Dere ser det bildet i innlegget under der? Ja? Det er fra originalkoreografien til All That Jazz, åpningsnummeret i Chicago. Vet dere hva jeg lærte i dag? Originalkoreografien til All That Jazz, åpningsnummeret i Chicago. Da jeg så meg selv innta akkurat den posisjonen der i speilet, døde jeg litt på innsiden. Plutselig var jeg tolv og tjueto år gammel samtidig. Ja, det er nesten så man blir rørt, ska jæ si dere.

Nå skal jeg lage omelett i et ekstremt tempo, og så blir det vin med fine Rebecka. Livet!

Treat Me Rough

Jeg tilbringer dagene på Bårdar og sliter meg ut. Det er fantastisk. På den ene siden blir man ekstremt inspirert og danseglad, og på den andre siden får man en vanvittig wake up call på alt man ikke kan dansemessig. På den tredje siden (?) blir man veldig støl. En mangefasettert affære, dette altså. Uansett er det fantastisk deilig. I går hadde jeg jazz, moderne og ballett, og i dag har jeg hatt jazz, musikal og pilates. Musikal- og jazzlæreren er greit god. Hun har dansa i Chicago, Sweet Charity, Fosse, Dancin' og Chorus Line på Broadway, kan du si. Også er hun på fornavn med Bob Fosse og Gwen Verdon, samt er sikkert midt i førtiåra og går ut i alt som er av spagater og yogaposisjoner. Herregud. I går lærte vi originalkoreografien som Bob Fosse pleide å bruke på auditions. Du kan si at det er verdt penga sine, dette her. Og hvis dere ikke vet hvem Bob Fosse er, bør dere google det.

Nå må jeg legge den utkjørte kroppen min i fosterstilling og sove litt. Klippet under kunne vært pilateslæreren vår. Kommer denne musikalen mot formodning noensinne til Norge, er jeg villig til å vedde tre paller cottage cheese på at det blir Kristin Berg som står der og svinger sadistisk med hoppetauet.

What A Difference A Day Made

I dag har jeg

- jobbet sju timer på Rimi

- lest ut en bok (Pixley Mapogo av Tore Renberg, LES!)

- syklet innom Hornaas Musikk og prøvd ukuleleutvalget

- vært hos Folkeregisteret og fått beskjed om at jeg fra og med august vil regnes som en utvandret (!).

- brukt noen av mine siste kroner på en kaffe på stambrenneriet, med alle dagens aviser som selskap (fikk lest alle avisene gratis, så innbiller meg derfor at jeg egentlig hadde råd til kaffen)

- løpt rundt Sognsvann

- badet i Sognsvann, sammen med en liten gruppe ender

- tøyd ut etter badet på en brygge, følte meg veldig zen

- lagd atter et godt måltid basert utelukkende på mat fra fars fryser, samt variasjon over temaet "en billig grønnsak" som tilbehør

- hatt besøk av Simen og spist potetgull og mørk sjokolade, mens vi nøt og engasjerte oss voldsomt i 20 Spørsmål på NRK. Gloppen bød på snacks.

Ja, det er jaggu utrolig hva man får gjort når man står opp klokka seks og jobber fra sju. Det skal dere bare vite. Nå er jeg trøtt som ei strømpe. Det blir ikke Spania, forresten: økonomien svikter meg. Eller, jeg svikter den. Jeg velger materiell lykke og et tryggere budsjett framfor fregner på nesa og drinker i strandkanten. Samt danseklassebonanza på Bårdar i noen uker framover. Hello, yndlingsmodernelærer og hello glemte muskler. Når jeg får penger skal jeg kjøpe MacBook, ukulele og kul sykkelhjelm. Fred ut i sommernatta.

Spørsmål:

1. Har du god råd i sommer?

2. Liker du best å bade i innsjø eller hav?

3. Hvordan er den ideelle sommerarbeidsdag?