Nobody Does It Better

Jeg er litt dårlig på oppdateringen nå; hovedsaklig fordi jeg har hatt så mye å gjøre, og nå når det endelig er over har jeg mer lyst til å sitte stille og kope foran TVen enn å skrive lange innlegg her. Kommer sterkere tilbake meget snart! I mellomtiden kan jeg si at jeg har bestemt meg for hvem jeg helst vil være av Liza Minnelli og Helen Sjöholm. Svaret er ganske åpenbart, klippet over her taler sitt entydige språk. Fytti katta. Jeg vil bare legge meg ned og dø litt, så bra er det. Helen er så sterk og vakker og bra, og hele henne oppsummerer alt det som gjør at jeg vil synge hele resten av livet mitt. Det er helt sant, faktisk. Nå skal jeg vaske klær og smugsynge i vaskekjelleren.

Spørsmål:

1. Hvem er din favorittsanger, hvis du har en?

2. Hva liker du best å gjøre på søndager?

Back In The U.S.S.R, You Don't Know How Lucky You Are

Ingen skal si at ikke M2 møter det nye året med dødsforakt. Vi har elevvisning om nøyaktig åtte dager, og øver for tiden som gale på våre fjorten nummer; fjorten nummer vi, før mandag denne uken, ikke hadde så mye som sett på notene til. Det går for seg, men det går for seg på en ordentlig, kreativ og forbløffende effektiv måte. Er det noe mitt snart halvannet år på Bårdar virkelig har gitt meg, så er det en relativt svær arbeidskapasitet. Det er uansett vanvittig godt å være tilbake. Satt og sorterte notene mine i stad, og da fikk jeg en liten a-ha-opplevelse om hvor heldig og lykkelig jeg faktisk er for denne hverdagen min. Jeg gjør det jeg liker aller best i hele verden hver eneste dag, sammen med flotte, morsomme og talentfulle folk. Når dagen består av teaterimpro, Fosse-koreografi, timevis med morsom ensemblesang og avsluttes med 45 minutter med verdens beste sanglærer og denne sangen sier det seg selv at livet ikke er så dumt å leve. I hvert fall ikke hvis man er meg.

Ellers, noen kjappe saker:

1. Når ble det en HOVEDSAK at utenrikskorrespondent Anette Groth har sklidd på isen og brukket beinet? Jeg blåser i hvor mye hun "hørte at beinet knakk", VG, det finnes ingen grunn til å bruke hele forsiden på dette. Jeg stiller meg til og med tvilende til hvorvidt det kan kalles nyheter. Mulig det kunne stått bakpå Sandefjords blad. Hvis det hadde skjedd i Sandefjord.

2. Leppepomaden min fra Body Shop gjør leppene mine såre. Noe sier meg at dette ikke er helt hensiktsmessig.
3. Har gjenoppdaget Beatles, nærmere bestemt The White Album. Well, hello: det er ikke en dum plate.

4. Jeg har ikke laget tomatsausen enda, men jeg har derimot fleska til med hjemmelaget tzatziki. Laget helt fra bunnen av, jeg lot til og med yoghurten renne av i et kaffefilter i en time først, slik at den skulle få den riktige konsistensen. Har nå beriket mine omgivelser med tjukk hvitløksånde i to dager. På søndag skal jeg kjøpe inn økologiske tomater og kaste meg over sausinga.

Legger meg nå. Man trenger søvn om man skal få til ting, har jeg hørt. Hvis jeg sover nok, tror jeg nok jeg blir som hun her:

Eller kanskje helst hun her:

Finest. Helt klart <3

Spørsmål:

1. Hvilken matrett er du flinkest til å lage?

2. Har du noensinne laget noe helt, helt fra bunnen av?

3. Hvilken Beatles-sang liker du best?

May We All Have A Vision Now And Then

Tjingeling. Her er ferien over, rommet er vasket, sportsbhene er rene og leggene er barbert. Jeg har tatt på pysj, spist havregrøt og se nå på Notting Hill med to av tre mulige samboere. Snart skal jeg jaggu legge meg også, men først er det tid for nyttårsforsetter.

I år skal jeg

- levere bibliotekbøker og leiefilmer til tida

- sortere klærne mine når jeg tar dem av meg, i stedet for å strø dem utover gulvet og la dem ligge noen uker

- lage økologisk tomatsaus, helt fra bunnen av, minst én gang

- gå mer på teater

- se alle episodene av 30 Rock

- lese flere bøker av Haruki Murakami

- besøke venner som ikke bor i Oslo

- fortsette å tøye

- bli en pilatesguru

- stole på meg selv og være mer grenseløs

Ikke verst, ikke verst. Jeg tror det blir bra. Har særlig stor tro på tomatsausen, men jeg tror de andre tingene skal gå fint. Om ett år er det meg på bildet under her, bare med brystene bedre pakket inn.

Oppdrag:

1. Legg inn en link til et bilde som illustrerer hvordan du håper at 2010 skal bli!

Keep The Status Quo Permanently So

Hei og hallo fra romjulskoma. Her har det ikke skjedd stort; jeg har spist mye midt på natta, blitt kvalmende lei av julemat og spilt mye spill med gode venner. Dessuten har jeg snudd døgnet og sett en hel sesong 30 Rock på tre dager. Det er godt jeg skal tilbake til Oslo i morgen - eller egentlig i dag, klokka har jo bikka tolv og vel så det. Uansett, jeg gjør som jeg pleier: et år er gått, og ergo skal det oppsummeres. Det er listetid.

2009

Gjorde du noe i år som du aldri har gjort før?

Klarte et par-tre triple piruetter, gikk på ordentlig musikalaudition, hadde betalt skuespillerjobb en hel sommer og tilbragte flere kvelder i uka iført bikini på hovedscenen på Det Norske Teatret. Sistnevnte uten betaling.

Holdt du noen av nyttårsforsettene dine?

Jeg kan ikke huske å ha hatt noen. Jeg tror ett var å ta mye situps, det har jeg i hvert fall gjort.

Ble noen av vennene dine foreldre i år?

Nei, men en gammel klassekameraet blir mamma etter jul.

Hvilke land besøkte du?

Oi. Jeg har faktisk vært i Norge i hele år. Jøss. Godt jeg skal spre vingene både på denne og den andre siden av atlanteren etter jul.

Er det noe du savnet i 2009 som du ønsker deg i 2010?

Evnen til å drite mer i hva andre synes om meg og et større talent for å koble ut hjernen og bare la kroppen jobbe.

Hvilken dato i 2009 kommer du alltid til å huske?

17. juni, tror jeg. Men, når jeg ser på datoene fra tidligere års lister må jeg tenke relativt hardt for å huske hva som skjedde da, så sjansene er egentlig ganske små for at akkurat datoen kommer til å sitte. Jeg husker fine ting og viktige ting som har skjedd. Punktum.

Hva var din største framgang i 2009?

Å komme inn i andreklasse, pluss alle de nye tingene jeg har lært om meg selv, både fysisk og mentalt.

Den største feilen?

Å avbestille London-turen, på et overfladisk plan, i hvert fall. På alle andre plan tror jeg ikke på feil, jeg tror bare på erfaringer.

Har du vært syk eller skadet deg?

Håhåhå, åja! Dette har vært treningsskadenes år. Infeksjon i et sår under foten, brusk i kneskålen, beinhinnebetennelse og forstuet håndledd. Dessuten fikk jeg svineinfluensa. Ja, dette har virkelig vært et fruktbart år på legefronten. Fastlegen min elsker meg.

Det beste kjøpet?

Sykkelen min og de nye, blomstrete Nike-skoa. Ellers kjøpte jeg en grå joggebukse som har vært svært flittig brukt.

Hva brukte du mest penger på?

I år som i fjor: Kaffebrenneriet. Jeg eier ikke selvdisiplin når det kommer til grove scones og kaffe. Skulle bodd i Sverige og hatt fika hele dagen.

Gjorde noe deg ordentlig glad?

Ja! Å komme inn i M2, å danse jazz med Chet, å le og le og le med gode venner, å synge, leiligheten, Oslo, livet, fest og gøy. Ja. Det er ikke dumt, dette her.

Hvilke sanger kommer alltid til å minne deg om 2009?

Jomfru Laura - Bør Børsson Jr (hahahahaha)

Oklahoma! - Oklahoma the musical (ha.ha.ha.ha.)
Maybe This Time - Cabaret

Dance me to the end of love - Madeleine Peyroux/Leonard Cohen

Var du gladere eller tristere i år, om du sammenligner med tidligere år?

Gladere, tror jeg. Jo, helt klart gladere.

Tynnere eller tjukkere?

Omtrent likt som i fjor. Kanskje litt tynnere på slutten av høstsemesteret, men nå har jeg spist på meg alt i jula igjen, så det jevner seg ut ved årets slutt.

Rikere eller fattigere?

Fattigere, men med mer ordnet økonomi etter at jeg tok meg i nakken opprettet sparekonto.

Hva skulle du ønske du hadde gjort mer av?

Gått på teater.

Hva skulle du ønske du hadde gjort mindre av?

Overanalysert, samt sagt rare ting i fylla. Alternativt gått i spagaten i fylla. Ingen av delene er særlig sjarmerende.

Hvordan tilbragte du julen i år?

Hjemme hos mamma i Sandefjord, med mye venner, dårlig døgnrytme og mye brødskive med gulost og tomat. Ikke så mye ribbe, fikk nok relativt tidlig.

Ble du forelsket i år?

Nei, kjedelig nok.

Favorittprogram på TV?

Er sterkt påvirket av 30 Rock nå på tampen av året, men i sommer var det helt klart Friends. Jeg ser ikke på serier på TV, egentlig. MADE og My Supersweet Sixteen er derimot store hits på søndagsmorgenene i Harald Hårfagres.

Hater du noen nå som du ikke hatet i begynnelsen av året?

Nei. Jeg hater ingen, og jeg kan egentlig ikke komme på noen jeg virkelig, virkelig misliker.

Den beste boka du leste i år?

Jeg husker aldri hvilke bøker jeg har lest i løpet av et år. Jeg likte veldig godt After Dark av Haruki Murakami, Norwegian Wood av samme forfatter og Charlotte Isabel Hansen av Tore Renberg. Skulle gjerne lest mer, egentlig.

Den største musikalske oppdagelsen?

Ingen vanvittig store, men jeg ble glad i Feist og Tingsek.

Noe du ønsket deg og fikk?

Plass i andreklasse.

Noe du ønsket deg og ikke fikk?

Jeg sier som Mikaela: en jævlig bra piruetteknikk. Men det hjælper sæ.

Årets beste film:

Upperdog, tror jeg.

Hva gjorde du på bursdagen din?

Var på skolen, fikk et avisutklipp av Petter Northug jr der Ada hadde skrevet "GRATULERER JULIE" med glitterlim, spiste på Et Glass med Simen, hadde bursdagsbesøk av Sandra og Tonje og drakk vin og lagde nattmat.

Er det noe som kunne gjort året ditt enda bedre?

En utenlandstur, kanskje? Ellers synes jeg året har vært utmerket.

Hvordan vil du beskrive klesstilen din i 2009?

Praktisk. I sommer var jeg fin, da. Og i høstferien. I feriene kan man kle seg som en kvinne.

Hva fikk deg til å ha det bra?

Sang, dans, venner, vin, selvstendigheten, internhumor, teater og god mat.

Hvilken kjendis var du mest keen på?

Ross i Friends eller Colin Firth, som alltid. Det er også litt eye candy i kantina på teateret, uten at jeg skal gå nærmere inn på det på offentlig nett.

Hvem savnet du?

Linn, Bjørn, Kathrine, Ingrid, Henris, Tonje og Ada - etter utflyttingen.

iPodens mest spilte?

Keep Breathing - Ingrid Michaelsson

De beste nye menneskene du traff?

Nina inspisient var en god krykke i de svette sommerukene på Castberg og Kim var et friskt og artig tilskudd i klassen, selv om han ikke akkurat er ny. Ellers har jeg hatt mye moro både med og av alle vi har møtt på teateret. Kanskje mest av, egentlig, men på en utelukkende snill og beundrende måte.

I morgen drar jeg som sagt hjem til hovedstaden for å medvirke i et syngespill om Jesu siste dager. Gleder meg egentlig. Det har vært fint å spise alt man har lyst på og sove når de andre står opp, men nå vil jeg tilbake til det sunne fullkornslivet mitt igjen. Dessuten er det så mye spennende og bra som skal skje snart. Først er det hardkjør med elevvisning (forestilling 15. januar, ikke et eneste av våre fjorten nummer er innøvd), så er det Sweet Charity-workshop (med blant annet meg selv som sjølvaste Charity; ikke verst bare det!) og så blir det vinterferie og da skal jeg til Henris og Bjørn i Stockholm. Og så er det KHiO og så blir det plutselig påske, og da, mine venner; skal jeg til New York. Oh yes. Dette blir et fint halvår. Jeg skal rydde unna noen ubehagelige greier i januar, og så blir det så fint atte hjælp. Nå blir det derimot 30 Rock.

Spørsmål:

1. Har du nyttårsforsetter? Hvis ja, hva er de?

2. Hva har du spist for mye av i jula?

3. Er det noe du har spist for lite av?

Tea For Two

Det er endelig juleferie, og i den forbindelse har jeg rett og slett tatt meg en liten bloggeplause. Jeg er hjemme hos a mor i Sandefjord, og her skjer det veldig lite og egentlig veldig mye. Jeg skriver kanskje igjen senere når julefreden har senket seg enda mer, men akkurat nå har jeg nok med å treffe diverse venner, spille rare kortspill til langt på natt, se på TV, spise godteri og drikke te med folk jeg er glad i. Høres ikke det ålreit ut? Jo, sa folk, det høres ålreit ut. Uansett, jeg håper ikke dette oppholdet fører til at jeg mister en av mine 4-5 lesere. Jeg skal komme tilbake på nyåret (hvis ikke før), sterkere og mer underholdende enn noensinne. God jul i stuggu til alle sammen.

Spørsmål:

1. Hvor er du akkurat nå? Er det der du skal feire jul?

Hold On, One More Time With Feeling

Akkurat sånn er det nå. Hold ut, én gang til, én øvelse til, én klasse til, én pause til, én greie til, én følelse til og så er det jul. Så skal jeg hjem til mamma og ligge på sofaen og bare være meg, uten å tenke noe større over hvem det er, hvordan jeg skal jobbe med det og hvordan det påvirker andre. Som vår svenske instruktør så fint sa det: att gå en sån här utbildning är ju i princip det värsta man kan göra mot sig själv, och den som går ut härifrån och fortfaranda kan stå på benen har vunnit. Det er litt sant. Men det er godtgodtgodt i femtende potens at de menneskene jeg synes og alltid har syntes har vært fine mennesker, virkelig viser seg å være det når alt kommer til alt. Sånt gjør godt, og det blir ekstra godt når det først har vært litt vondt. Er det ikke sånn det er med allting?

Og godt var det også å være på Rockefeller i kveld, og stå sammen med gode venner og høre Regina Spektor synge nydelige låter på løpende bånd. Det gjorde det peisvarmt og gyllent inne i hele brystet mitt, og jeg innså at jeg virkelig har et fantastisk liv, med så mye fantastisk å være takknemlig for. Jeg kan synge høyt når jeg er lei meg, jeg kan danse til jeg svetter blod, det er knekkebrød i skapet og jeg har en familie og en vennekrets som utelukkende er bygget opp av rare, gode mennesker. Det blir et fint liv av dette her, altså. Takk til Regina og alle andre involverte som minner meg på det. God adventsnatt.

Ingen Kommer Undan

Sånn som på dette bildet ville jeg helst hatt det hele tiden nå. I stedet spretter jeg rundt som en strukket strikk fra det ene til det andre, uten å egentlig ha tid til å gjøre noen av tingene ordentlig. Juleforestilling og huskonsert og skuespillervisning samtidig, og en timeplan der ingen av tingene sammenfaller på noensomhelst fornuftig måte og alt overlapper hverandre og man egentlig burde vært minst to steder på én gang, samtidig som man forberedte seg til det tredje stedet man skulle etterpå. Puh. Det der ble en lang og dårlig formulert setning men det gir jeg blanke faen i, for jeg er så massivt trøtt. Jeg er så trøtt at jeg nesten begynte å grine i dag da jeg så for meg å sitte på toget hjem til mamma i Sandefjord med påfølgende te- og brødskivekos i sofaen. Jeg er så trøtt at jeg ikke har lagd middag på flere dager. Jeg er så trøtt at jeg lot en våt klesvask ligge i vaskekjelleren fra mandag til torsdag, fordi jeg rett og slett ikke hadde ork/tid til å gå ned og gjøre noe med den. Og de som kjenner meg og mitt forhold til vaskekjelleren vil med en gang skjønne hvor alvorlig tilstanden er når jeg ikke orker å gå ned dit en gang.

Nei, jeg skal slutte å klage. Jeg har jo fått stipend! Ja, det er sant: Sandefjord kommunes kulturstipend på hele 7500 kroner. Ganske ålreit. Jeg har allerede store planer for hvordan jeg skal bruke dem. Skal utdype ved en senere anledning, når planene er litt mer fugl enn fisk (eh?). Og når vi snakker om ting som skal utdypes; jeg lovte jo fyldig juleballrapport. Vel, den mest fyldige rapporten jeg har lyst til å gi er at jeg blir veldig, veldig rar av å drikke mye og langsomt over lengre tid. Én lærer tror nå at jeg vil gifte meg med ham, én annen har fått et foredrag om at jeg, som ikke-røyker, nettopp har lært meg å såkalt cappe sigaretten og en tredje fikk gleden av å ha meg som personlig stalker hele aftenen. Hadde også en underholdende, om enn noe forstyrrende samtale med min lærers ektemann, som involverte nevnte lærers bryster samt ektemannens noe freudianske tolkning av baguettutvalget på personalets koldtbord. Jeg var, som tidligere i livet, altså mye sammen med de voksne, uten at jeg helt forstår hvorfor. Juleball på Bårdar er og blir juleball på Bårdar.

Nå skal jeg legge meg og gjøre det jeg gjør desidert best for tiden: sove. I morgen skal jeg ha pilates, og det gleder jeg meg gløgg ihjel til. Pilates gir meg hålligång-känsla og jul-i-mössan-stemning.

Spørsmål:
1. Hva er din favoritt-juleplate?
2. Vad har du lagt i mössan?