Before I Rightly Explode

Hvis jeg hadde vært god til å koreografere, så skulle jeg pokkern meg lagd verdens feteste koreografi til denne sangen. Jeg har våte drømmer om å danse til den. I disse våte drømmene er jeg selvfølgelig også helt sykt god. Kan ikke noen bare ta meg på ordet og fikse det? Både koreografien og danseferdighetene mine, selvsagt.

Nå er det forresten høst på ramme alvor, og det liker jeg. Derfor har jeg lagd en liten spilleliste med det passende navnet Løøøv. Både fordi det, ja, er mye løv ute og går om dagen, og fordi jeg skikkelig kunne tenke meg å falle i det. Eller bare fall in love, om dere vil. Kos dere! Jeg personlig skal spille ekstremsportversjonen av Jesus Christ Superstar, med Maria Magdalena som Pilatus, Surferosa-Apostel som Maria Magdalena og Kristine Kjøge som Surferosa-Apostel. Pilatus sjøl er i Hardanger. Hvis Charlotte Frogner nailer Dømd av Pilatus med bare ett døgns intensivøving, skal jeg jammen meg bake en kringle eller noe til hele ensemblet. Og det er det strengt tatt fare for at jeg må, den dama er ikke akkurat tapt bak en vogn.

Jag Hugger I Sten, Men Jag Tror Att Jag Sakta Börjar Se En Kontur

Høsten er Lars Winnerbäck på iPoden, gule løv på bakken, skjerf i halsen og sykkel i full fart nedover Frogner. I dag har jeg jammen fått full uttelling på alle de punktene. Jeg har til og med skaffet meg en sykkel! Det var omtrent på ren impuls, men takket være finn.no og en hyggelig amerikanerinne som skulle flytte, er jeg nå, til den nette sum av 800 kroner, eier av en pent brukt blå damesykkel med 21 gir og et fryktelig høyt og behagelig sete. Jeg sitter så høyt at jeg seiler som en dronning nedover Kirkeveien. Sykkelen er ikke retrokul, heller, den er bare gammel og udefinerbar og det liker jeg. Liker tanken på at folk kan kjenne meg igjen på sykkelen, hvis dere skjønner hva jeg mener. Anywho.

Jeg har høstferie, og det er deilig. I går spilte jeg Risk i timesvis med ekteparet Ha og Anders, i dag har jeg bare slengt rundt, løpt litt, ordnet kjedelige ting på dataen, spist nøtter og sett dansefilm med Henrik. Og syklet en del, selvsagt. På lørdag var det kostymekalas av dimensjoner i heimen, og det må jeg si var en stor suksess. Jeg var Super Woman, og hadde for anledningen investert i en lekker liten supermanndrakt i størrelse 8-10 år fra Standard. Utrolig vellykket kostyme, følte meg helt uovervinnelig til tross for den ufrivillig høye truseskjæringen og den noe korte benlengden. Det er noe med kombinasjonen kappe/trikot. Det gjør noe med deg. Jeg fikk til og med såpass ånd over meg at jeg klatret inn fra verandaen gjennom det pygmésmale vinduet til Marte for å hente potetgull til Gloppen under røykepausen hans. Klapp på skuldra/kappa.

Jeg skulle ønske jeg var litt mer som rottemor; flink til å oppdatere med hyppige, snappy og informative innlegg fra hverdagslivet. Det er jeg altså ikke. Jeg er en treig blogger som sitter på ræva i ukesvis, før jeg lirer av meg noe mer eller mindre meningsfylt om hva jeg har gjort "siden sist", samt en slags kvasifilosofisk betraktning om livet, selvfølelsen eller havet. Kanskje jeg skal ta tak i det etter hvert. Samtidig synes jeg det er litt ålreit, også. Derfor avslutter jeg med litt selvrealiseringspjatt og sier at jeg har det veldig bra nå, sånn egentlig. Jeg tror det er i ferd med å løsne på mange kanter. Jeg gjør mye jeg er stolt av, rett og slett. Ikke sånn prestasjonsmessig, nødvendigvis, men jeg slipper opp og gjør ting jeg tidligere var redd for. Og det gjør meg ganske lykkelig.

Spørsmål:
1. Hva er høsten for deg?
2. Hva er din favorittårstid og hvorfor?
3. Gi meg et sangtekstsitat som passer for deg NUH!

Her er mitt:

Jag hugger i sten
Men jag tror att jag sakta börjar se en kontur
Några armar och ben
Jag jobbar mig innåt tills jag ser en figur

<3

One Of The Boys

Jeg er dårlig på blogginga nå, merker jeg. Jeg skulle ønske jeg var flinkere; ikke fordi jeg har så vanvittig mange lesere eller et uhyre spennende liv, mer fordi jeg plutselig har fått så mange venner som skriver over gjennomsnittlig morsomme blogger. Det nyeste tilskuddet i stammen, om jeg skal ordlegge meg slik, er 'a rottemor. Eller Vetle, om dere vil. Jeg kallern bare rotta, med liten forbokstav. Han er uansett hinsides underholdende. Jeg humrer så jeg setter urteteen i halsen når jeg scroller innom i de sene nattetimer.

Jeg har dog en teori, og jeg tror den er ganske riktig. Mengden av blogginnlegg er omvendt proporsjonal med mengden av aktiviteter som krever at man befinner seg et annet sted enn hjemmet. For å si det med et rim: Borte er bra, hjemme best - hjemmet er stedet man blogger mest. Ikke akkurat rakettforskning, men det er da i hvert fall en slags vitenskapelig forklaring på det hele. Jeg er nemlig aldri hjemme. Jeg løper i svett skytteltrafikk mellom skole og teater, og når jeg ikke spiller sjæl sender skolen oss jaggu meg på gratisforestillinger av alt som kan krype og gå av showbissniss i denna byen. Ålreit det, altså, det bare tærer på.

Så ja, for å gjenta meg selv fra det forrige innlegget: jeg lever. Jeg svetter mye, men jeg lever. I dag, i gutteklassen, avga jeg faktisk så mye svette at absolutt hele toppen min skiftet farge fra lys til mørk grå. Det lukter moskus i hele Kristian Augusts gate 15 når 40 gutter og ei litta terte fra Oslo vest slår seg løs i halvannen time dampende og rytmisk utskeiende jazzdans. Om dere lurer på nøyaktig hva det er M2 sliter med om dagen, så kan dere hygge dere litt med klippet der oppe. Sett bort i fra den harry femtitallsstilen og de dårlige "spesialeffektene" (inntreffer rundt 4:41), er det ikke så langt fra vår virkelighet. Pluss at den tekniske kvaliteten på våre dansere er, tjaaa, littegrann lavere. Det er gøy, da. Og det er enda gøyere når jeg og gutta svinger oss til denne:

Nå skal jeg legge meg. Mulig det tar litt tid før jeg får skrevet igjen. I mellomtiden kan dere jo hygge dere med å prøve å telle det siste klippet i streite åttere. Umulig, sier du? Ja, sier jeg.

Forresten, kjappe fakta: jeg gleder meg til høsten setter ordentlig inn, jeg har brukt uanstendige summer på å kjøpe skjerf, jeg har forstua håndleddet og jeg har trosset min frykt for teaterautoriteter. Hva gleder du deg til? Hva bruker du penger på? Har du skadet deg i det siste? Har du gjort noe du egentlig er litt redd for sånn nylig?

God's Away On Business

Jeg lever. Jeg har bare en helvetes masse å gjøre, og jeg har heller ikke datamaskin. Lover å komme sterkere tilbake når PCen returnerer fra et eller annet gudsforlatt Elkjøp-verksted, samt når jeg får tid til å gjøre annet enn å spise, dusje og sove hjemme. Inntil videre kan dere finne meg et eller annet sted på en akse mellom Marienlyst, Tullinløkka og Det Norske Teatret. Der svetter jeg sannsynligvis bøttevis, danser avansert (og hakket for krevende) jazzdans med amerikansk Fosse-guru og leker at jeg er en jente som skulle ønske hun var gutt. Hvis jeg ikke er på Det Norske, da; der driver jeg med mer normale ting. Som å kle meg ut som rumensk tigger og bli slått i hodet med pappmurstein av gamle skuespillere i drag. Mitt liv, mitt liv.

Nå må jeg legge meg. I morgen klokken nullninullnull skal jeg ha gutteklasse. Ja. Jeg, Julie, og alle guttene på hele skolen forent i herlig, usynkron og testosteronfyllt jazzdans. Jeg digger livet mitt akkurat nå. <3

Spørsmål:
1. Hvis du er jente, hva vil du si er dine mest maskuline sider? Hvis du er gutt, hva er dine mest feminine sider?

OK Computer

Dataen min har dødd. Tror jeg. Skal ta den med på reparasjon en vakker dag, for eksempel på lørdag. Det er så mye annet gøy som skjer nå, så jeg blir liksom ikke så dataorientert. Det eneste jeg virkelig savner å ha kontinuerlig tilgang til, bortsett fra facebook, er nettbanken. Deprimerende? Jeg tror det.

Jeg vet jeg var inne i en god steam med litt mer tekstlig utformede og snappy innlegg, men i dag er jeg liksom ikke i den skrivetekniske godformen. Jeg vil heller prioritere å drikke rar te kjøpt på innvandrerbutikken rundt hjørnet, spise banan og le høyt og hjertelig for meg selv av alt det rare jeg ser på teatret hver dag. Også skal jeg spise plommer. Det kjøpte jeg også under visitten på nevnte lokalsjappe. På søndag kjøpte jeg til og med en hel kilo blåbær der. Disse delte jeg opp i tre porsjoner, hvorav to ble lagt i fryseren og én ble til en provisorisk form for syltetøy. Jeg har pokkern meg blitt husmor, og jeg aner ikke hvor det kommer fra. Ikke fra mamma, i hvert fall. Her om dagen fikk jeg til og med banken min til å begynne å foreta en fast, månedlig overføring fra brukskontoen til sparekontoen min. Først sylter 'a, og nå sparer a' også! Gått a banen a gett. Dette minner meg forresten på hvorfor jeg lånte dataen til Marte i utgangspunktet: jeg skulle sjekke nettbanken.

Kommer sterkere tilbake når min egen maskin har fått seg en overhaling og fadderbarna i M1 har blitt glade og fulle. Altså på lørdag, etter quizkveld på fredag og før første åpne prøveforestilling på lørdag. Kan ikke bli annet enn bra.

Spørsmål:
1. Er du husmoderlig?
2. Hvordan er ditt forhold til sparing?
3. Hva er din favorittmusikalsang? Ja, man må svare selv om man ikke liker musikal.

I'm Fixing A Hole Where The Rain Gets In

Ok, så har jeg ikke drevet med taktekking. Det er heldigvis ikke mulig verken å oppleve eller reparere regnlekkasjer fra taket når man bor i tredje etasje i en sjuetasjers blokk. Jeg har derimot fikset alt mulig annet. Jeg har vasket og brettet alle klærne mine, koblet sammen og hengt opp den nye taklampa mi (RIP, elskede takvifte), kastet alt som ikke lenger hørte hjemme i kjøle- og kjøkkenskap, samt lagd budsjett og betalt regninger. Alt dette er jo i og for seg en bedrift i seg selv, men det ville ikke vært oppsiktsvekkende nok til å blogge om hvis det ikke var for denne, lille detaljen: jeg elsket å gjøre det. Ikke nok med det; jeg tok meg selv, mens jeg vandret på måfå rundt i gangene på Det Norske Teatret i dag, i å oppriktig glede meg til å komme hjem sånn at jeg kunne logge inn på nettbanken og sette i gang med betalingen. Relativt sykt, ettersom mitt normale adferdsmønster ville tilsi at det er på teatret jeg skulle gledet meg over å være, ikke hjemme foran pcen omgitt av KID-nummere og kodebrikker. Anywho.

Organisasjonsgenene har i hvert fall våknet noe kraftig. Jeg betaler husleie for noen måneder i slengen, flytter penger fra konto til konto som en sveitsisk bank og, ja, i det hele tatt. Det er ikke bare på den økonomiske fronten jeg briljerer med fikseferdighetene. Jeg har til og med blitt en kløpper på mat- og middagsplanlegging. I dag gikk jeg til og med inn igjen på Rimi etter avsluttet handel, bare fordi jeg oppdaget at de hadde kampanjepris på fiskekaker. 19,90 for en pakke med fire steinbitkaker med gressløk? Det er klart man kjøper to.

Det er selvfølgelig ålreit å få orden i sysakene. Problemene oppstår bare når det er hull i systemet, og man ikke har nål og tråd i skrinet til å fikse dem med (note to self: hopp av metafortoget NÅ, før det penser deg ut på ville veier). Som nå, da det manglet en regning i regningspermen. Jeg hadde tenkt å betale den nå. Jeg var totalt innstilt på å betale den nå. Jeg går på veggen og gnager i ringpermene. Føler meg som en røyker som blir nektet sigg. Eventuelt en gnager som blir nektet fôr. Sånn er det å være avhengig av sin daglige rus. Jaja, jeg får roe nerva med å legge klærne systematisk inn i skapet. Ingenting er som lukten av vaskemiddel for å stille suget. Adios.

I Could Try Rock and Roll

Nå hadde jeg tenkt å skrive et forrykende morsomt og velformulert innlegg, men etter en runde på blogg.nos toppliste ser jeg at det tydeligvis ikke er nødvendig. Det holder å rable ned noen nogenlunde sammenhengende setninger om hva man har gjort i løpet av dagen/hva man vil kjøpe seg når studielånet kommer/hva man har tenkt å spise til middag, og vips; et fullverdig blogginnlegg! Grunnleggende kjennskap til norsk grammatikk er heller ikke et must, og det hjelper visst også å være i nedre del av tenårene. Deprimerende, sier du? Befriende, sier jeg. Jeg er trøtt som ei strømpe og lat som en hold-in-truse, så derfor følger jeg opp den rådende bloggetrenden:

I dag har jeg vært på teateret og hatt kost-og-maskprøve. Etter det har jeg vært hos Simen og lagd salat. Det var godt og sunt. Når jeg får studielån har jeg tenkt å kjøpe chinos, et skjerf fra American Apparel og masse kaffefilter. Åå jeg elsker og sjåppe ass, må få tatt noen nye outfitbilder å ha spørsmåls runde snart, sorry for at jeg aldri rekker!!! Digger dere leserne mine! xoxoxox

Gud, jeg er god på dette med sjanger og form. Det lærte jeg på ungdomsskolen og ferdighetene har sittet i ryggmargen siden. Uansett. Jeg lever et sykt fint liv om dagen. Jeg har sett Antony and the Johnsons på Operataket, kjøpt meg nye klær, sunget høyt og mye, sikla over diverse avsindige teaterprestasjoner og fått konstatert beinhinnebetennelse. Hoisa. Men jeg har piller og gode joggesko, så da fikser det seg. Dessuten skal jeg bli skuespiller. Det er nok sånn det må bli, gitt. Vi snakkes ved neste korsvei. Eller på neste bloggmingling. Alt ettersom.

TTYL, luv Jules, ur new blogqueen.