lørdag 19. september 2009

One Of The Boys

Jeg er dårlig på blogginga nå, merker jeg. Jeg skulle ønske jeg var flinkere; ikke fordi jeg har så vanvittig mange lesere eller et uhyre spennende liv, mer fordi jeg plutselig har fått så mange venner som skriver over gjennomsnittlig morsomme blogger. Det nyeste tilskuddet i stammen, om jeg skal ordlegge meg slik, er 'a rottemor. Eller Vetle, om dere vil. Jeg kallern bare rotta, med liten forbokstav. Han er uansett hinsides underholdende. Jeg humrer så jeg setter urteteen i halsen når jeg scroller innom i de sene nattetimer.

Jeg har dog en teori, og jeg tror den er ganske riktig. Mengden av blogginnlegg er omvendt proporsjonal med mengden av aktiviteter som krever at man befinner seg et annet sted enn hjemmet. For å si det med et rim: Borte er bra, hjemme best - hjemmet er stedet man blogger mest. Ikke akkurat rakettforskning, men det er da i hvert fall en slags vitenskapelig forklaring på det hele. Jeg er nemlig aldri hjemme. Jeg løper i svett skytteltrafikk mellom skole og teater, og når jeg ikke spiller sjæl sender skolen oss jaggu meg på gratisforestillinger av alt som kan krype og gå av showbissniss i denna byen. Ålreit det, altså, det bare tærer på.

Så ja, for å gjenta meg selv fra det forrige innlegget: jeg lever. Jeg svetter mye, men jeg lever. I dag, i gutteklassen, avga jeg faktisk så mye svette at absolutt hele toppen min skiftet farge fra lys til mørk grå. Det lukter moskus i hele Kristian Augusts gate 15 når 40 gutter og ei litta terte fra Oslo vest slår seg løs i halvannen time dampende og rytmisk utskeiende jazzdans. Om dere lurer på nøyaktig hva det er M2 sliter med om dagen, så kan dere hygge dere litt med klippet der oppe. Sett bort i fra den harry femtitallsstilen og de dårlige "spesialeffektene" (inntreffer rundt 4:41), er det ikke så langt fra vår virkelighet. Pluss at den tekniske kvaliteten på våre dansere er, tjaaa, littegrann lavere. Det er gøy, da. Og det er enda gøyere når jeg og gutta svinger oss til denne:

Nå skal jeg legge meg. Mulig det tar litt tid før jeg får skrevet igjen. I mellomtiden kan dere jo hygge dere med å prøve å telle det siste klippet i streite åttere. Umulig, sier du? Ja, sier jeg.

Forresten, kjappe fakta: jeg gleder meg til høsten setter ordentlig inn, jeg har brukt uanstendige summer på å kjøpe skjerf, jeg har forstua håndleddet og jeg har trosset min frykt for teaterautoriteter. Hva gleder du deg til? Hva bruker du penger på? Har du skadet deg i det siste? Har du gjort noe du egentlig er litt redd for sånn nylig?

2 kommentarer:

Regina sa...

Hva gleder du deg til? Hva bruker du penger på? Har du skadet deg i det siste? Har du gjort noe du egentlig er litt redd for sånn nylig?

Jeg gleder meg til å få lønning, og til premieren på stykket, og til hver dag egentlig :) Jeg bruker penger på øl og mat, spiser mye digg mat for tiden :D også kjøpte jeg en genser jeg ikke har råd til. Jeg har ikke skadet meg i det siste. Jeg har gjort noe jeg egentlig er redd for faktisk, og det gikk helt fint.

HUHEI.

Kristin sa...

Det var ikke meningen å disse cottagecheesen. Jeg elsker cottagecheese, men til middag er det litt traust.

Uansett. Jeg gleder meg til å få støtte fra lånekassen, bruker penger på eplejuice og bananer, har hatt feber om vi kan regne det som en skade, også fløtta jeg til Danmark. Vil si det var en "ting" jeg var litt redd for. Ja, der har du meg.

God bedring med håndleddet og lykke til med skjerfene.
I <3 skjerf.