Together We're Invincible

Dagene flyr og jeg lærer noe nytt om meg selv og verden hele tiden. Å synge i in-ear på Telenor Arena, for eksempel. Ny lærdom. Og en vanvittig morsom sådan. Prøv å stå på en gigantisk scene i en gigantisk arena med Nord-Europas største lysrigg, tjue kameraer og et voldsomt lydanlegg og synge eurovisionballade av hjertens lyst i tjue minutter sammenhengende. DET var tidenes kick, skal jeg si dere. Det er helt ok om det "bare" blir syngedame av meg, hvis det er sånne ting jeg får gjøre. I så fall burde jeg kanskje flytte til Malta; ballader er ganske hot der.

Andre ting man lærer, er hvordan denne bransjen jeg har begitt meg uti er et livslangt kurs i samarbeid, samhold, å takle misunnelse og å bare være seg selv, utifra en selv og ingen andre. Skjønte dere den setningen? Det var den beste måten jeg klarte å beskrive det på. Det er i hvert fall dødsviktig. Vi kommer så mye lenger når vi klarer å hjelpe og støtte hverandre enn om vi er misunnelige og usikre. Det er så mye vi ikke kan styre eller forandre. Til syvende og sist handler alt om å være glad for det man har, og unne andre det de får. Det har jeg vært gjennom ulike stadier av i dag. Dagens dype fra min kant. Nå skal jeg spise et knekkebrød med makrell i tomat, før jeg legger meg og ser på 30 Rock. I morra skal jeg og resten av Bårdar-hedningene holde hviledagen skitten og øve til hovedproduksjon.

Spørsmål:

1. HAR du klemt noen i dag? Haha.

2. Har du et godt hjelp-til-selvhjelpsordtak? Sånn siden jeg plutselig er blitt livsveileder, mener jeg.