I'm A Brass Band, I'm A Harpsichord, I'm A Clarinet

Ok, så er jeg ikke det, da. Men jeg er meget glad. Vi har det fint på skolen, jeg har endelig tid til å gjøre noe annet når skoledagen er over og jeg har ålreite venner. Dessuten er det vår, og jeg skal flytte til Göteborg og starte et nytt liv til høsten. Herregud, dette er ikke dumme saker.

I går var en godt over gjennomsnittlig god dag. Den startet friskt med Paul Henry-jazz sammen med, holdpåhatten; tredjeklasse danselinja. Det gikk over all forventning, om jeg skal si det sjæl. Det skjer noe med meg (og sikkert en del andre i klassen også, hva vet vel jeg) når det kommer inn sju-åtte dansejenter i timen; da handler det plutselig ikke om prestasjon lenger, det handler om overlevelse. Eller, det ble feil. Alt jeg vet er at jeg tydeligvis er aller best når jeg prøver å strekke meg etter noe, ikke å oppfylle noens forventninger. Jeg har aldri hatt så pene piruetter og fine hopp noensinne, tror jeg. Elsker å danse. Er innmari lykkelig over at vi har en jente i klassen i Götta som også kom inn på jazzlinja på KHiO; da skal - og må - jeg i hvert fall strekke meg.

Resten av dagen fulgte på i samme gode ånd. Jeg drakk kaffe, sangoppvarmet klassen, hadde fin ensemblesang og diggedaggers koreografriprøve. Det var tidenes fredagsstemning, og fri flyt av koffertvitser. Vil si det nådde sitt toppunkt da danselærer + svensk, kvinnelig regissør bega seg ut på en lang tankerekke med klare lesbiske undertoner. Dem imellom. I sånne tilfeller skulle jeg ønske jeg hadde mye dårligere fantasi. Big Spender begynner forresten å bli ganske så bra. Det er så gøy å gjøre det nå at jeg nesten dauer litt på meg. Tenk når vi skal gjøre det på Chat Noir, og barren senkes ned fra taket under introen... Iiik. Ålreit moro. Det er nesten det diggeste, akkurat nå: om man ikke kan være brassband, så er dette nesten bedre. Kanskje det rett og slett bare er bedre. Det er godt å føle på.

På kvelden var det litt ensom pilates, på egen matte i egen stue. Deretter var det klassemiddag hjemme hos sanglærer + samboer, og det var vanvittig trivelig. Det bugnet av libanesisk mat og rødvin. Jeg er så innmari glad i den lille gjengen jeg svetter sammen med hver eneste dag. Jeg er drittalei av dem iblant, men herregud - så mye jeg kommer til å savne dem.

Nå skal jeg gå tur i det stygge maiværet.

Spørsmål:

1. Kommer du på Chat Noir 4. eller 5. juni?

2. Tenker du mye koffert?