Jeg lever. Jeg har bare en helvetes masse å gjøre, og jeg har heller ikke datamaskin. Lover å komme sterkere tilbake når PCen returnerer fra et eller annet gudsforlatt Elkjøp-verksted, samt når jeg får tid til å gjøre annet enn å spise, dusje og sove hjemme. Inntil videre kan dere finne meg et eller annet sted på en akse mellom Marienlyst, Tullinløkka og Det Norske Teatret. Der svetter jeg sannsynligvis bøttevis, danser avansert (og hakket for krevende) jazzdans med amerikansk Fosse-guru og leker at jeg er en jente som skulle ønske hun var gutt. Hvis jeg ikke er på Det Norske, da; der driver jeg med mer normale ting. Som å kle meg ut som rumensk tigger og bli slått i hodet med pappmurstein av gamle skuespillere i drag. Mitt liv, mitt liv.
Nå må jeg legge meg. I morgen klokken nullninullnull skal jeg ha gutteklasse. Ja. Jeg, Julie, og alle guttene på hele skolen forent i herlig, usynkron og testosteronfyllt jazzdans. Jeg digger livet mitt akkurat nå. <3
Spørsmål:
1. Hvis du er jente, hva vil du si er dine mest maskuline sider? Hvis du er gutt, hva er dine mest feminine sider?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
5 kommentarer:
Hurra! Denne dagen har jeg gledet meg til lenge. Jeg gleder meg til å se deg horere (et ord jeg nettopp laget). Satser å få sett det i oktober. Og West Side Story er jo fantastisk! Jeg hadde min storhetstid som en "shark" i 2006. Herlig!
For å svare på spm ditt: Min mest maskuline side er nok at jeg liker å sitte med en pute på magen. Dette har jeg fått hørt flere ganger er en veldig guttete ting å gjøre. Men det er utrolig behagelig. Spesielt når man er mett. Ellers synes jeg også det kan være godt å sitte med bena spredt noen ganger og måten jeg danser på er nok desverre mer maskulin enn feminin, selvom jeg virkelig kunne ønske det var annerledes.
Og denne dagen har jeg gledet meg lenge til fordi jeg har ventet på et blogginnlegg. Jah.
å utøve jazzpiano. dessverre...
Jeg har store problemer med ordene maskulin og feminin, jeg da :P Språkstudent som jeg er. Og særlig siden jeg senest for et par dager siden fikk slengt replikken; "yeah, but you're like a dude" etter meg - dog ment som et slags merkelig kompliment. Og jeg lurer litt egentlig på hva det er som er så maskulint med meg, som har fått så mange til å bemerke det de siste par årene. For alt er jo bare egenskaper, aiiight? Og hvis man snakker om sånne ytre ting, så går jeg jo med kjole og sminker meg og sånn.
Skulle ønske vi ikke var så opptatt av å bruke kjønnskategorier på alt :( For den kvinnelige stereotypen æ'kke noe gøy - jaffal ikke ifølge feministisk litteraturteori.
åh, mama! når du skriver sånn, da merker jeg at du har blitt 22!
Legg inn en kommentar