Det Kommer Ordna Sig, Det Gör Det Alltid

Sånn her har jeg det nå:

Jeg satt utenfor skolen og venta på trikken.

Ble varm og gladmelankolsk, og feiret med å flashe turnouten.

Kjærleik på et rart og høyt plan. <3

Disse bildene sier egentlig alt, selv om de ikke sier så mye. Eller jo, de sier masse for meg, og det er det som er viktigst. Livet blir så bra at det er nesten ikke til å tro. I morgen skal jeg til Sandefjord og feriere ensom i min mors hus. Det vil si; jeg skal ikke feriere, jeg skal øve som en hest og ikke ha noe liv før første juli, men jeg har pakket to bager, og da føles det som ferie. Dessuten drar jeg dit med en slags ro i sjela, og da tror jeg jeg kan klare å lure meg selv til å tro at det er ferie uansett. Jeg kommer til å savne Oslo og livet her, men jeg skal kose meg i Sandefjord. Det bestemmer jeg meg for, og da blir det sånn. 17. juli er jeg tilbake i big city, og da blir det ferie og vin og hygge og veranda med gode venner. Inntil videre blir det cabaret i small town. Jeg kommer så garantert til å holde bloggen oppdatert. Nå: søvn, før jeg dauer av utmattelse.