Spring Awakening

Våren har kommet og gjort meg til en dårlig blogger. Det gjør ingenting, jeg trives med det. Allikevel synes jeg liksom ikke denne bloggen kan få gå helt til hundene, så da tar jeg et lite nattlig skippertak her. Siden sist har det vært påske, med alt det innebærer. I mitt tilfelle er det verken skitur, påskeegg eller inntak av egg i særlig store kvanta; det er mer jobbing, vin, Sandefjord, sjokolade, venner, søvn i syke mengder og Cluedo-spilling på høyt nivå. Siden jeg er litt ute av trening på dette med sammenhengende tekst drar jeg fram en god, gammel traver: jeg lager ei litta liste. Brrrrring it on.

Jeg har

- sittet i grøten med Kristine og ledd sykt mye, samt drukket relativt mye vin med sistnevnte
- sett Simen være fullere enn fullest og fått servert tidenes ekleste dilemmaer, der blant annet små barn og eldre kvinner var seksuelt involvert.
- jogget en del, faktisk
- reist til Sandefjord og levd på gratis mat i fire dager
- hengt med gamle sandefjordsvenner og innsett at noen ganger er det ålreit å være der everybody knows your name. Sånn som i Cheers.
- blitt ekstremt fanget av brettspillet Cluedo
- ledd og ledd og ledd og ledd og ledd litt til
- elsket vennene mine
- latt meg fascinere av hvordan mor og islandsk kjæreste har totalrenovert hjemmet
- spist altfor mye sjokolade og altfor mye is, grunnet uvanlig stor tilgang
- tatt Bo-leken og dilemmatradisjonen til nye høyder hos Fjellvangs
- brunsjet hos Malin, med Maria som medvert (de to har vokst såpass sammen at de minner litt om et lesbisk, veltilpasset par)
- reist tilbake til Oslo og handlet rengjøringsmidler til den store gullmedaljen
- hentet støvsuger hos pappa og fraktet den hjem med bussen. Fikk uventet mye oppmerksomhet av medpassasjerene, samt de som kjørte forbi mens jeg sto på holdeplassen og ventet.
- vasket alle vinduene i leiligheten
- vasket badet
- støvsugd og vasket gulvene med grønnsåpe
- belønnet meg selv med et glass rødvin og påskeegg fra Freia.

Og her sitter jeg nå, husmora sjøl på ei litta rødvinssnurr. Alene. Når jeg sier alene mener jeg ikke bare i leiligheten; nei, jeg mener i hele blokka. Alle er tydeligvis på fjellet, unntatt meg. The urban cowgirl. Jeg nyter friheten så jævlig og bruker vaskekjelleren til alle døgnets ukristelige tider. I tillegg synger jeg så høyt jeg vil, og det, mine venner, er ganske høyt. Pappa har nemlig kjøpt to musikalcder til meg i London (i tillegg til en relativt fiffig dansebag, men det er en annen historie), og de er så fine at jeg skammer meg over noensinne å ha sagt et negativt ord om den nye musikaltrenden. Jason Robert Brown in my heart. Hvis man ikke blir rørt og glad og lei seg og alt på en gang av The Last Five Years, vet jeg pokker hva som skal til. Nytt repertoar i haugevis. Nå skal jeg legge meg. I morgen skal jeg slikke sol med Kristine og vaske ferdig resten av leiligheten. Akkurat nå har jeg det så veldig bra at det nesten ikke er gøy en gang. So long, suckers.