I have suffered shipwreck against your dark brown eyes, I have run aground against your broken down smiles

For tiden overrasker jeg meg selv stort omtrent hver eneste dag, og dette på grunn av bare én tilbakevendende tendens: jeg våkner om morgenen, kikker ut på det fine været og får øyeblikkelig en stor og heftig lyst til å jogge. Jeg tuller ikke. I dag måtte jeg faktisk holde igjen, og si til meg selv: nei, Julie, vi løp i går. Vi behøver ikke løpe i dag også. Det er mulig at dette ikke høres så veldig oppsiktsvekkende ut, men dere som har kjent meg en stund vil vite at dette er et rimelig radikalt brudd med mitt normale adferdsmønster; litt som det faktum at jeg plutselig har blitt manisk opptatt av å ha god tid om morgenen. Hadde en av lærerne mine fra videregående visst hva som har skjedd med meg, ville de blitt sjokkerte.

Sånn utover min nyfunne kjærlighet til fysisk aktivitet har det ikke skjedd store forandringer i mitt liv. Jeg har fortsatt ferie i to uker framover (høyst ufrivillig, I might add), lever fortsatt i en slags pendlertilværelse mellom Sandefjord og Oslo, er fortsatt blakk, øver fortsatt til konsert i neste uke og beundrer fortsatt utelukkende kvinner over førti. En vakker dag, når jeg ikke blir helt oppslukt i min egen trivielle hverdag, skal jeg skrive et inderlig og engasjert innlegg til hyllest for den modne kvinnen. Sann mine ord.

Jeg har uansett et rimelig fint liv akkurat nå, det er vel det som er poenget med innlegget. Jeg har fine venner, det er fint vær og i morgen skal Inger og jeg på heldagstur til den vestfoldske skjærgården. Vi skal smøre niste i haugevis, og om jeg kjenner frk. Krohn Halseths forhold til matlaging rett vil dette resultere i et slags matpakkebonanza. Gleder meg vilt og hemningsløst. For å si det sånn: treningslysten har ikke tatt livet av matlysten, snarere tvert imot. Once a matvrak, always a matvrak. Det er sånn jeg jobber, lizm.

Nå skal jeg lakkere neglene med min mors korallrøde neglelakk, og så skal jeg sove. Neste torsdag synes jeg alle skal dukke opp på Verdensteateret klokka 2100. Om dere betaler 100 kroner til personen i døra vil dere få en trivelig, musikalsk og rimelig overpriset overraskelse. Overraskelsen ser omtrent slik ut:

Spørsmål:

1. Hva liker du best å ha i nistepakka?

2. Har du tenkt å aldres med verdighet?

Hahaha, jeg ler av meg sjæl. Fred ut <3>