Lys seksroms på Frogner?

Ting jeg har lært de siste dagene:
- Boligmarkedet i Oslo er et kjøttmarked
- Lyse seksromsleiligheter på Frogner har merkelige kjøkkenløsninger (se bilde) og er ikke lyse overhodet.
- Det er fysisk mulig å tapetsere en hel leilighet med Johnny Depp, og synes at det er en smakfull og humoristisk interiørløsning
- Linn har en senil mormor som finner på nye regler underveis i kortspillomganger.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive. Hjernen min begynner å bli en anelse kokt av å tilbringe omtrent all våken tid på finn.no. Det har gått litt langt når det første jeg tenker på om morgenen er strømregningsprognosene per kvartal dersom leiligheten mangler sentralfyring. Det var også mildt sagt en vekker å se hvor jævlig (unnskyld språket) mange folk som er på jakt etter akkurat de samme leilighetene som oss, og hvor mange av dem som synes å være villige til å gå over lik for å få dem. For å si det sånn: jeg trodde det var mye spisse albuer i teatermiljøet, men det er ingenting mot det jeg har møtt på i visningsjungelen. En jentegjeng hadde til og med tatt med seg et kompendie med bilder og informasjon om seg selv som de ga til huseieren. Jeg trodde det var utleieren som skulle dele ut prospekt over leiligheten, ikke leietakerne som skulle lage prospekt på seg selv. Freaks. Men, jeg har trua på at det skal ordne seg! Var på en visning i går som jeg tror vi har store sjanser til å få, og den leiligheten kan faktisk bli ganske så lekker hvis vi sparkler og maler litt på veggene. For å sitere frk. Beisvåg: det er ingen kvinne som ikke blir penere med litt foundation og mascara. Vel talt.

Utenom leilighetskjaset har jeg vært på kafé med Lars og fått føle hans kjendisstatus på kroppen, latt meg sjokkere av at han faktisk har en kjendisstatus å føle på kroppen, spist saftis med Ada, møtt en mann som var sykt fornøyd med å ha samlet inn pant for hundre kroner, sykla omtrent hele Oslo rundt med forkjølelse i hele kroppen (ikke festlig), tilbragt mye kvalitetstid med Linn og irritert meg over en amerikansk kunde som hadde sin egen måte å gjøre omtrent alt på. Jeg tror jeg trenger litt ferie fra denne jobben når jeg tar meg selv i å bli irritert bare jeg ser en potensiell kunde nærme seg kafeen. Stort mer er det vel ikke å si, annet enn at min økonomi i sommer kommer til å være like ensretta som tankegangen til Hugh Hefner. One-track mind. Alle penger kommer til å gå rett inn i dette leilighetsprosjektet. Bortsett fra de få lappene jeg må bla opp for den lille, kremt, pilegrimsreisen min til Wales for å henge med Elaine. Iiik.

Hvis noen har hete tips til hvordan jeg kan tjene raske penger, sleng dem gjerne inn på kommentarsida. Fred ut.

Ai dånt ker vått dei sei, ai'm in låååv vitt juuu <3

Haben sie ein knallrotes Gummiboot?

Jeg skulle ønske alle dager kunne være som i går. Jeg har ikke ord for hvor lei jeg er av å ha så mye fritid nå. Før var det liksom et poeng med det, men nå begynner det å bli rimelig gammalt. JESUS. Blir stressa av å tenke på at det skal være sånn i omtrent tre måneder til. Hoi. Snart må jeg vel begynne å telle ned til skolestart eller noe annet drastisk.

I går, derimot, var en særs god dag. Jeg hadde overhodet ikke mer å ta meg til, men jeg var i hvert fall ikke alene om det. Lørdag kveld var det MGP-party med Ada, Linn og Vetle, og Vetle tilbragte den påfølgende natten og dagen i Casa del Husby. Vi gjorde ikke noe spesielt, men vi spiste brødskiver. Brødskiver i uhorvelige mengder. Søndag våknet vi klokka tolv og spiste enda større mengder brødskiver, før min mor kom flaksende innom på vei hjem fra festbesøk og fortalte fylleanekdoter om Vigdis Hjorth. Det var forøvrig Vigdis som var full, ikke mor. Siden det er snakk om offentlig nett her, skal jeg ikke legge ut alle detaljer i den mildt sagt breiale historien. Jeg nøyer meg med å si at den er både pinlig, grov, rødvinstynget og på høyst ufrivillig vis involverer min far. Stakkars pappa. Etter frokost, schlagerdans i leiligheten og en anelse solpudder gikk vi på oppdagelsesferd til Frogner sammen med Martin og glodde på fasaden til Vetles nye leilighet. Oppdaget at jeg blir vilt engasjert av å kikke på fine vestkantbygårder. En ny og spennende side av meg selv. Uansett, jeg gleder meg veldig til Vetle m/flere flytter til byen, jeg gleder meg til jeg skal flytte ut og jeg gleder meg til å få et sosialt liv igjen. For å sitere Rob Thomas: I don't want to be lonely no more. M-hm.

Dagens hendelse: en indisk dame med slør og skjegg gikk aktivt inn for å rape på meg på Deichmanske bibliotek.

Dagens angst: jeg er ett hundre prosent blakk. Fram til fredag har jeg ti kroner å leve for.

Nå blir det Ungkaren med Ingri. I morgen har jeg faktisk en avtale. Jeg skal møte Lars klokka halv seks. Hva i all verden jeg skal foreta meg før den tid er inntil videre et mysterium. Forslag mottas med takk.

And a new blog will begin

Dette har skjedd: jeg har kommet inn på Bårdar, jeg skal flytte sammen med fire romerikejenter, jeg har lagt Sverige på hylla og forelska meg i Oslo. Jeg tror livet fra høsten av kommer til å bli noe inni hompetitten bra. Inntil videre jobber jeg på kafé, synger så mye jeg kan, går uforsvarlig mye tur med Martin, leter etter parkeringsplasser med Linn, dyrker musikaldivaer, prøver å spare penger, ruser meg på leilighetsannonser på finn.no, planlegger massiv egotripping, prøver meg litt på kjærligheten og liker livet mer og mer for hver dag som går. Jeg har gitt meg selv en ny start, og ettersom denne nye bloggen kanskje også innebærer nye lesere gjør jeg sånn: jeg fyller ut Mine favoritter-skjemaet fra Dagbladet, så får de lese meg utifra det. Dette fordi jeg er lat, samt vil beholde en slags aura av mystikk. Mitt liv er en kabaret, og da gjenstår det vel egentlig bare å si; willkommen, bienvenue, WELCOME.

Mine favoritter

Hvilken bok vil du anbefale?

Skammen av Bergljot Hobæk Haff.

Hvorfor?

Fordi den er er et avsindig velskrevet og mangefasettert slektsportrett, som klarer å berøre de fleste og mest tabubelagte områdene av livet på en gang. Dessuten er den fryktelig intelligent komponert og veldig, veldig rørende. En av de beste norske romanene som noensinne er skrevet.

Hvilken film vil du anbefale?

På kino nå vil jeg definitivt si In The Valley of Elah. Hvis man skal leie en film vil jeg anbefale Little Miss Sunshine.

Hvorfor?

In The Valley of Elah, fordi den skildrer Irak-krigens påvirkning på menneskene på en måte som er både nyansert og lavmælt, samtidig som den skjærer seg dypt inn i brystet på en. Skuespillerne er også fantastiske.

Little Miss Sunshine, rett og slett fordi den må være en av de beste feel good-filmene jeg kan tenke meg.

Hvilken plate vil du anbefale?

Come Away With Me med Magni Wentzel, Roger Kellaway og Nils Henning Ørsted Pedersen.

Hvorfor?

Den er bare så gjennomført bra: det finnes ikke et dødspor, og Magni Wentzel synger presist, klart og nydelig. Hvis jeg kan få slenge på ei plate til, vil jeg forresten si Back To Black med Amy Winehouse. Jeg blir i helt dustete bra humør av å høre på den.

Hva ville du gjort hvis du var kulturminister for en dag?

Sannsynligvis fått nervesammenbrudd av prestasjonsangst. Litt utpå dagen, når jeg hadde kommet meg igjen, ville jeg brukt den lille tiden som var igjen til å skaffe drabelige ungdoms- og studentrabatter på alle teaterne.

Hva provoserer deg mest i norsk kulturliv?

Som en tjueårgammal jypling synes jeg det er litt skummelt å uttale meg om dette, men hvis jeg skal si noe: kultursnobberi og ekskluderende holdninger til hva som kan regnes som kunst. Kunst er viktig for alle, ikke bare for en intellektuell elite. Det er viktig å dyrke fram mangfold og kvalitet også i det folkelige, og kanskje ikke bare gjennom idolkonkurranser og reality-TV.

Hvilken internasjonal stjerne ville du spist middag med?

Elaine Paige. Vi skulle drukket oss pussa på rødvin, og diskutert sang, teater og ikke minst livetdødenhavetogkjærligheten. Tror hun er rimelig underholdende med et par-tre glass innabords, og dessuten innbiller jeg meg at et helt liv med hennes posisjon i teateret må gi ganske mye livserfaring. Jeg skal ta notater.

Hva er tittelen på boka om ditt liv?

"Jeg liker musikal, ellers er jeg ikke så verst."

NU BÖRJAR VI