Dette bildet sier alt om siste dagers hendelser. Etter en relativt hard skoleuke der jeg var relativt hard mot meg selv, stappa Ada litt hard fornuft inn i hodet mitt. Jeg må rett og slett slappe mer av og gi litt mer faen. Som sagt, så gjort. Fredag kveld fisket jeg fram rødvinsflaska fra Linna, dro meg på vors til Kristine og deretter ut på en slags Bårdarfest på et litt diffust utested der en klassekamerat var trubadur for anledningen. Stemningen var god, flaskeføringen var bratt og selvinnsikten lik null, i hvert fall fra min side. Kombinasjonen 3/4-flaske rødvin, to halvlitere og en cuba libre (spør meg ikke hvorfor det falt meg inn å bestille akkurat den drinken) gjør noe med deg, for å si det slik. Jeg har bare vage minner av den kvelden.Lørdag, derimot, har jeg fått prentet godt inn i hjernebarken. Fyllesjuk på regiøvelse med tsjekkisk teatergeni klokken ti om morgenen dagen derpå = en kombo som overhodet ikke skal gjentas. Å toppe kalaset med en femtimers arbeidsdag direkte etterpå var vel heller ikke det beste valget jeg har tatt. Oh well. Jeg har hørt det er en sånn ting ungdommer driver med; drikker seg fulle og raver rundt dagen før de har viktige planer. Lizm. Uansett: det har vært en slags motgangens helg. Det er litt tungt de dagene man skjønner hvor sykt lite man kan og hvor lang tid det kommer til å ta å lære seg det. Men, det er i de stundene man lærer mest, har jeg hørt. Så derfor skal jeg i morgen den dag hive meg rundt, ta meg i kragen og snakke oppmuntrende til meg selv. Jolinka (ja, læreren min kaller meg det), skal jeg si: det ornær sæ te slutt hvis man bare er snill. Og om det ikke skjer akkurat nå, så skjer det helt garantert en vakker dag. Med de ordene takker jeg for meg.
PS: jeg tok meg akkurat et lite glass rødvin mens jeg vasket opp. Er jeg nå offisielt blitt voksen? Alternativt kulturtante?









