søndag 22. mars 2009

Pick Yourself Up, Dust Yourself Off, And Start All Over Again

Dette bildet sier alt om siste dagers hendelser. Etter en relativt hard skoleuke der jeg var relativt hard mot meg selv, stappa Ada litt hard fornuft inn i hodet mitt. Jeg må rett og slett slappe mer av og gi litt mer faen. Som sagt, så gjort. Fredag kveld fisket jeg fram rødvinsflaska fra Linna, dro meg på vors til Kristine og deretter ut på en slags Bårdarfest på et litt diffust utested der en klassekamerat var trubadur for anledningen. Stemningen var god, flaskeføringen var bratt og selvinnsikten lik null, i hvert fall fra min side. Kombinasjonen 3/4-flaske rødvin, to halvlitere og en cuba libre (spør meg ikke hvorfor det falt meg inn å bestille akkurat den drinken) gjør noe med deg, for å si det slik. Jeg har bare vage minner av den kvelden.

Lørdag, derimot, har jeg fått prentet godt inn i hjernebarken. Fyllesjuk på regiøvelse med tsjekkisk teatergeni klokken ti om morgenen dagen derpå = en kombo som overhodet ikke skal gjentas. Å toppe kalaset med en femtimers arbeidsdag direkte etterpå var vel heller ikke det beste valget jeg har tatt. Oh well. Jeg har hørt det er en sånn ting ungdommer driver med; drikker seg fulle og raver rundt dagen før de har viktige planer. Lizm. Uansett: det har vært en slags motgangens helg. Det er litt tungt de dagene man skjønner hvor sykt lite man kan og hvor lang tid det kommer til å ta å lære seg det. Men, det er i de stundene man lærer mest, har jeg hørt. Så derfor skal jeg i morgen den dag hive meg rundt, ta meg i kragen og snakke oppmuntrende til meg selv. Jolinka (ja, læreren min kaller meg det), skal jeg si: det ornær sæ te slutt hvis man bare er snill. Og om det ikke skjer akkurat nå, så skjer det helt garantert en vakker dag. Med de ordene takker jeg for meg.

PS: jeg tok meg akkurat et lite glass rødvin mens jeg vasket opp. Er jeg nå offisielt blitt voksen? Alternativt kulturtante?

mandag 16. mars 2009

L O V E

Jeg elsker disse to
fordi de får meg til å huske hva det er jeg elsker med å synge.

I tillegg elsker jeg Helen Mirren og dette, som jeg banna bein og gallestein skal overvære i sommer, og jeg elsker helg og skole og gulost og appelsinjuice og dans og livet og teater og hurramegrundt. Dessuten elsker jeg dette, fordi det er sånt som gjør alt det andre verdt det:










Marte og jeg feiret bursdag på fredag, og det var så sabla trivelig atte hjelp. Hvis vi ser bortifra at jeg, bursdagsbarn nummer 2, ble veldig i farta og sovnet da de andre dro ut, var det en tilnærmet perfekt kveld. Jeg har fantastiske venner, og når man har det betyr det strengt tatt ikke så mye hva andre mennesker måtte synes eller mene eller velge å bruke energien sin på. I morgen er det jaggumeg interpretasjon med kvinnen som er sangpedagogikkens svar på fyrverkeriet, så jeg tror jeg skal legge meg. Bildeblogg er kort og godt, føler jeg. Adjøss <3

søndag 8. mars 2009

This Song Is Meant To Keep You From Doing What You're Supposed To

Fordi det er søndag og jeg har vondt i halsen, varm seng og mangel på skrivelyst legger jeg bare opp det bildet her. Mikhail Baryshnikov, dere, fotografert av ingen ringere enn Annie Leibovitz. Hvis noen finner en kjempeplakat av det bildet her, kan dere gjerne kjøpe den til meg. Jeg vil også være en dyktig, mannlig russisk ballettdanser. På en måte. Det er godt mulig jeg skal legge fra meg Sex og singelliv-boksen og gå over til en fornuftig aktivitet nå; som å rydde opp i helvetet på kjøkkenet vårt.

Bursdagen min var forresten kjempefin. Jeg var på skolen og fikk tidenes hardeste styrkeøkt som gave (eh?), samt en relativt spennende nyhet om høsten for de som kommer inn i M2. Etterpå spiste jeg på Et Glass med Simen, også avsluttet jeg kvelden med en del flere glass hjemme hos meg selv sammen med Sandra og Tonje. Sykt koselig. På fredag var det feiring med min veltilpassede skilsmissefamilie. Det gikk for seg med høy stemning og indisk mat, og jeg fikk penger, en bok og en fin plakat til å ha på veggen. Hvis det blir hyggeligere inne på rommet mitt nå, kommer jeg kanskje aldri til å komme ut. I går var det Linn og Ada i skjønn harmoni. I morgen er det skole, men før den tid må jeg faktisk vaske. Gah. Og bli frisk. Flott prosjekt. Det er fett å være voksen, gitt.

tirsdag 3. mars 2009

We've Got To Get Ourselves Back To The Garden

I morgen blir jeg gammel. Nærmere bestemt 21 år gammel. Det er ganske sykt. 21 høres ut som et relativt voksent tall, men jeg er litt usikker på hvor voksen jeg egentlig er. I dag lagde jeg mer middag enn nødvendig og puttet restene i en tupperwareboks, da. Det er i hvert fall et skritt på veien.

Ellers har jeg hatt ballett og blitt svett. Liker den danse- og svettegreia rimelig godt, særlig de gangene jeg klarer å ta doble piruetter. Det føles litt naturstridig, og det er ekstra gøy. Julie vs. naturlovene; 1-0. Jeg kommer egentlig ikke på så mye å skrive. Jeg er glad i livet, jeg er glad i skolen, jeg er glad i vennene mine og jeg er glad i senga mi. Dessuten har jeg blitt veldig glad i rommet mitt, etter at jeg var hjemme og ryddet, vasket og dekorerte det hele lørdag natt (neidasåjegharikkenoelivlikergodtåstøvsugeklokkahalvettomnattagjørradet). Nå er det faktisk veldig fint her, og det har jeg tenkt til å nyte. Jeg skal legge meg i senga og ikke tenke på at Frikkieboy og jeg har en het date med tsjekkisk teaterlærer (87) i morgen (Jolie, hvorfor tenker do ikke?), eller at jeg skal delta i framføringen av et dissonanshelvete av en ensemblesang samt få tilbake hørelæreprøve. I stedet skal jeg drømme om å bygge senger i trærne i skogen, eller dra på telttur i stua - sånn som jeg pleide å gjøre da jeg var liten. Greit å utnytte min siste time som tjueåring, og dermed litt nærmere barndommen, for alt den er verdt. I am twenty, going on... four.

fredag 27. februar 2009

Fire ting om meg

Fredrik utfordret meg, og ettersom jeg er så sabla tøff sier jeg ikke nei til en utfordring. Sånn listegreie da veit dere.

Fire jobber jeg har hatt

- oppvaskhjelp/servitør/slave/trappevasker på Fru Wolds Kafé i Sandefjord
- kokk og servitør på Dolly Dimples
- barista
- løpejente og ungdomskritiker på Markedet for scenekunst, tre herrrlige år

Fire filmer jeg kan se om igjen

- As Good As It Gets
- Love Actually
- The Hours
- Tilsammans

Fire filmer jeg ikke kan se om igjen

- Guruen (fytti faen. Anders vet hva jeg snakker om)
- Lilja 4-ever (sykt bra, og sykt jævlig - orker rett og slett ikke igjen)
- Glitter
- Veiviseren

Fire steder jeg har bodd

- Oslo
- Bergen
- Sandefjord
- Jessheim, en relativt kort periode

Fire tv-programmer jeg elsker

- Twin Peaks
- Hjerte til hjerte
- Prime Suspect
- Sex and the City

(har store planer om å en dag jobbe meg gjennom hele Six Feet Under. Kanskje hvis det regner jævlig mye i sommer.)

Fire steder jeg har vært på ferie

- Cuba
- USA
- Hellas
- Italia

Fire nettsteder jeg er innom hver dag

- Facebook
- Gmail
- Google (googler unaturlig mye)
- div. blogger
Fire steder jeg vil være

- i en svett dansesal med fantastisk musikk, der jeg er supergod og gladutslitt
- på en uterestaurant i Buenos Aires med Kath
- i en kassebil i Sør-England, på roadtrip med en kjæreste som er like sær som meg
- på en seilbåt i Middelhavet, halvveis i en lang tur fra havn til havn der jeg ikke har noe som helst ansvar for selve seilinga
(på et gatehjørne i New York, på jazzklubb i Paris, på sushirestaurant i Tokyo....)

Fire beste sceneopplevelser som publikum

- Peter Pan, Det Norske Teatret
- Psykos 4:48, Svenska Riksteatern
- Tolvskillingsoperan, Stockholms Stadsteater
- Piaf, West End, London

Fire beste bøker

- Kompani Orheim
- Extremely Loud and Incredibly Close
- Fuglane
- Skammen

Jeg utfordrer (for det skal man visst også) alle som har lyst. Nå er det helg, og jeg er sykt sliten. Dessuten er jeg sykt sår under føttene, etter en litt uheldig danseøkt uten sokker på gummigulvet i sal 2. Snart kommer Linn, også blir det fredagskveld. Det blir mer enn relativt ålreit. Det eneste som ikke er ålreit akkurat nå er at rommet mitt ser ut som et helvete og budsjettet er sprengt. Jeg er lei av å aldri ha penger til overs. Det er så mye jeg trenger som jeg ikke har råd til, og det er litt frustrerende i lengden. I tillegg var jeg dum og spiste masse pasta på restaurant i stad. Det har jeg i hvert fall ikke penger til. Oh well. Hvis jeg bare ligger helt stille og ikke tenker på det går det kanskje over. Veldig voksen taktikk.

tirsdag 24. februar 2009

Hvis livet mitt var en film og iTunes bestemte


Opening Credits:
Playboy Mommy - Tori Amos

Waking Up:
No One's Gonna Come - Sondre Lerche

First Day At School:
The Man That Got Away - Judy Garland (ehh hva?)

Breaking Up:
My Lady Story - Antony and the Johnsons

Prom:
Train Under Water - Bright Eyes

Teenage years:
Love For Sale - Lisa Ekdahl

Life:
Your Love Is Like Las Vegas - The Thrills

Making Babies:
Radio GaGa - Queen

Emotional life:
Warm Tape - Red Hot Chilipeppers

Mental Breakdown:
Postgirobygget - Postgirobygget (er det sånn at jeg liksom skal hoppe?)

Driving:
Aj Aj Aj Vilken Röd Liten Ros - Benny Anderssons Orkester m/Helen Sjöholm

Flashback:
Drömmar av glas/Historien om schack - Chess på svenska (!litt for fantastisk, faktisk)

Getting Back Together:
There's A Boat Dat's Leavin' Soon For New York - Magni Wentzel Sextet (<3)

Moment of success:
Something In Red - Elaine Paige

Birth of a Child:
The Buddy System - City of Angels The Musical (jaså)

Final Battle:
What A Game - Ragtime The Musical

End Credits:
Bare barn er barn - Trond Viggo Torgersen

Den siste der gir i hvert fall en fin avslutning på det hele. I dag klarte jeg en pen dobbel piruett! Den var så pen at noen bør henge den på veggen. Etterpå trente Henrik og jeg styrke, igjen, på vaskerommet, igjen. I dag fikk vi til og med uventet besøk av mer-til-overs, på jakt etter "humor". Ikke visste vi at vårt yndlingstreningssenter lå vegg-i-vegg med lærernes garderobe. Ekstra vanskelig blir det hele når danselinja jobber med "uttrykk" i salen på den andre siden, sånn at man havner i en slags klinsj der man verken kan le eller sladre. Fanget mellom barken og veden, so to speak. Jeg tror kanskje jeg får minst like gode magemuskler av å bare le sammen med Henrik, som jeg får av å trene med ham. Nå skal jeg sove og drømme om at noen vil være med meg på fin roadtrip i sommer, sånn som de på bildet. For eksempel når jeg er ferdig med skuespillersommerjobben min, som jeg har fått meg. Life is good <3

søndag 22. februar 2009

Climb Every Mountain

(og ja, Cæmmis, denne tittelen samt illustrasjonen signaliserer en pause i konkurransen; jeg har ikke tenkt å gi deg seieren på et sølvfat, heller)¨

The hills have been alive, folkens. Jeg har tilbragt en uke i filmende isolasjon på Blefjell og Gaustatoppen, derav så sykt lite oppdateringer. Regner med at alle omtrent holder på å dette av stolen av spenning mens dere leser dette første livstegnet på en halvannen ukes tid. Ehjada.

Filminnspillinga, eller nærmere bestemt påskekriminnspillinga har vært innmari lærerik, på både ett og to plan. For det første fikk jeg smertelig erfare at nei, det å stå på ski er ikke det samme som å sykle; det er en ferdighet som forsvinner hvis man ikke bruker den. Etter sju år uten ski på beina var det mildt sagt en ydmykende og ikke minst skummel opplevelse å plutselig befinne seg helt oppe på Gaustatoppen med usmurte og altfor lange fjellski. Da jeg deretter fikk beskjed om å gå ned et avsindig bratt heng, for deretter å tråkke meg oppover fjellsida igjen med nevnte ski på beina, var gråten ikke så langt unna. Eller nei, vent: jeg gråt vel faktisk noen veldig lite modige tårer. Godt det ikke dreide seg om et nærbilde. Men ja. For det andre fikk jeg prøvd litt hvordan det er å være skuespiller på orntli (eller i hvert fall nesten orntli), og det ga ganske mye mersmak. Jeg savner den delen av meg. Må bruke den mer, både for sjelas skyld og ikke minst for kvalitetens skyld. Det merkes at jeg bruker mer tid på chassépliéogtakkforiaften enn på replikker for tida, for å si det sånn.

Vinterferien har med andre ord stått veldig i filmens tegn, og ettersom jeg har tilbragt uka sammen med bl.a. Vestfolds to største ordspillfanatikere har humorens tegn sneket seg inn bittelitt også. Jeg har mest spist brød og ledd av dem. Det var gratis brød over en lav sko, og jeg slo til. Skal aldri spise så mye brød igjen. Det får konsekvenser for systemet. Nuff said. I morgen er det uansett skole igjen. Det gleder jeg meg til. Jeg liker skolen. Jeg liker også Linn-Agnete, som jeg fant bloggen til i stad. Hun går i klassen min, og er veldig god til å danse og skrive lister. Jeg liker også lister, så derfor avslutter jeg ballet med ei litta liste sjæl.

Akkurat nå liker jeg:
1. Neglelakken min
2. Grapefruktjuice (evig vinner, satan så godt. Er nok avhengig)
3. Bounce Shake med BoyzIIMen. Gleder meg til et gjensyn med denne musikalske og koreografiske perlen. Gleder meg såpass at jeg lastet ned sangen på vorspiel i går. I morgen kl 0900. Jazzdans, sal 1. Be there or be square.