Jag vet att jag kommer att stiga på tåget, som för mig bort härifrån

Strengt tatt sitter jeg allerede på toget, men da den sangen kom på i iTunes akkurat idet jeg skulle begynne å skrive føltes det for passende til at jeg ville la sånne detaljer ødelegge. I dag gikk jeg fra skolen, ut i Göteborg og inn på toget som om én time og et kvarter skal tøffe inn på stasjonen i København. I skrivende stund beveger jeg meg altså med stor fart gjennom Skåne et sted, mens jeg spiser rart gummigodteri og har Helen Sjöholm i høretelefonene. Jeg er ganske lykkelig nå, altså. Til tross for at dagen startet badet i svette (yay) og egen frustrasjon (nay), har den utviklet seg til å bli en dag av det virkelig gode slaget. Vi hadde klassemøte med veilederen vår, og som de utøvende kunstnerne vi er fikk vi gravd dypt og grundig i våre egne følelser og relasjoner med hverandre. Så fint, og det trengtes nok nå, tror jeg. Det er en fin liten familie jeg har i Sverige, altså. Operaklassen er også full av rare og bra mennesker. I går kom jeg meg aldri hjem fra skolen fordi jeg ble stående ved skapet i total latterkrampe med tre operasangere i halvannen time.

Og jaggu er jeg ikke på vei for å more meg med en annen operararitet i ei hel helg, si! En operasanger, en danser og en teaterstudent - det blir litt som i Göteborg, bare med nærere relasjoner og tjue tonn mer internhumor. Pluss en hund, det har vi ikke i Götet. Åh, dette livet. Nå blir jeg nesten rørt, som den tanta jeg er.

Ha en feiende flott helg! Jeg skal teste om det er like dejligt i Danmark om man reiser inn fra Sverige, som når man kommer via båt fra Norge. Er man norsk i Danmark, så er man norsk i Danmark, tenker jeg. På søndag kveld bærer det hjem igjen, og på mandag er det første masterclass. Føler meg som et heldig menneske.

Jag vet att jag kommer att stiga på tåget, som för mig bort härifrån
Bort till en plats som inte innebär förändring
Vet att jag snart är tillbaka