søndag 12. september 2010

Breakfast At Tiffany's

I dag spiste jeg søndagsfrokost med Simen. Via Skype. Det var sykt koselig og litt trist på samme tid. Trist fordi det er rart å være langt borte fra noen man er vant til å se absolutt hver dag og omtrent hver våkne time, men også litt trist fordi - let's face it - det er noe patetisk over at ens eneste søndagssamvær har vært via satelitt og webcam. Jeg stortrives i Göteborg, men jeg driver også en liten privat nedtelling til alt av samvær med utenomgöteborgiske venner. København og ekteparet Ha + Anders: 26 dager. Oslo og alle det innebærer: 50 dager. Bergen og Gloppen i full transemundur: 56 dager. Innimellom København og Oslo sniker London-turen med klassen seg inn også, så det er ikke akkurat synd på meg. Dette blir en veldig, veldig fin høst.

Når jeg sier at et skjermbilde av Simen har vært mitt eneste søndagssamvær, så juger jeg litt. Jeg har nemlig både stiftet bekjentskap med en svensk kjernefamilie i første etasje og en kjekk og grei låsesmed. Låste meg ute av leiligheten, da vet dere. Moro. Betalte låsesmeden med det svenske kortet mitt, og har nå bestemt meg for å late som det aldri skjedde.

Resten av dagen har jeg tilbragt med klesvask, matlaging, mailskriving og forberedelse til én av morgendagens skuespilløkter. Vi skal observere oss selv nøye i et dagligdags gjøremål, sånn at vi kan gjenskape det for klassen i morgen. Sekvensen skal vare 2-3 minutter og kan ikke involvere imaginære objekter eller personer. Dette innebærer 1) at jeg må prøve å bygge en så nøyaktig kopi som mulig av stua mi i teaterstudio A306 i morgen og 2) at jeg har utført den samme "å teipe noter"-sekvensen fem ganger her hjemme i min ensomhet, for deretter å ta notater. Man føler seg veldig rar når man prøver å gjøre noe dagligdags, men hele tiden er ekstremt opptatt av akkurat HVA det er man driver med. Jeg tror ikke det blir så veldig troverdig det der, egentlig.

Grunnstemningen her borte i øst er glad. Jeg er glad for at det er høst, jeg er glad for at jeg går på denne fantastiske skolen, jeg er glad for at det er så mange bra mennesker her og jeg er utrolig glad for at det finnes så mange bra mennesker spredd ut i resten av Nord-Europa som jeg snart skal få se igjen. Klein og søndagsfrokostmett hørte jeg på Body Talk pt. 2 og var omtrent sånn som dette:


3 kommentarer:

Sandra Charlotte Fjellvang sa...

Hei Julie. Godt å høre at du trives i Gøteborg. Men litt snurt må jeg spørre om hva som skjedde med den private nedtellingen til paret Flatjord/Fjellvang kommer nedover?? 15. oktober, om 32 dager, begynn nedtellinga! ;) forresten, kan du ikke lege ut noen fine bilder av leil din her da? For de som IKKE kommer ned og besøker deg mener jeg. Jeg for min del regner vel med at jeg får komme å ta en titt, når jeg har reist de 30 mila med trommisen på slep fo å hilse på. Vi kan gi deg en liten privatkonsert hvis det frister. eller vi kan ha en jamsession alle tre :P

Julie sa...

Åhgud! Det hadde jeg glemt! Så koselig :D Da skal jeg legge av litt penger så vi kan gå ut og spise en bedre middag! Det er klart dere får se leiligheten, det er jo et must. Det er liksom her livet mitt er; skolen og leiligheten, skjer intet mer. Hvor skal dere bo?

Kathrine sa...

hoi. jeg vil komme på besøk, jeg.