No, You Don't Have To Steal The Show, It Was Your Show All Along

Det er bra om dagen, altså. Vi jobber med Sweet Charity på heltid, og det begynner å bli ordentlig moro nå. Når man bare har teknikk- og treningstimer glemmer man litt hvor gøy det er å faktisk lage forestilling sammen. Akkurat nå skulle jeg ønske at vi skulle spille mer enn én forestilling, men når nettet begynner å snøre seg litt sammen nærmere visningen på fredag kan det hende jeg skulle ønske at ingen skulle se i det hele tatt, så... Ja. Fint er det i hvert fall. De siste dagene i forrige uke satte vi det ene dansenummeret med meg + alle guttene, og det, mine venner, er i hvert fall moro. Det er på en måte litt som i Bør Børson, bare at jeg i stedet for å være yppig, trøndersk luksusprostituert er en søt, hinsides naiv og hinsides lykkelig eskortepike. Og at jeg faktisk danser, ikke bare løftes rundt av gutter i kelnerkostymer. Vi kan si det sånn at mitt år med tilnærmet nazistisk regime på tøyingen endelig kommer til nytte. Mye høye bein og luftige spark. Svett og glad.

Ellers spiller vi teater og synger, og når vi ikke gjør det spiser vi fastelavensboller og koser oss. Det er kos med klassen, og det er kos å ha fri på kveldene og i helgene sånn at man kan treffe andre venner igjen. Det kommer sikkert en dag der jeg vil savne å brølebelte Jesu lidelseshistorie på nynorsk to til tre kvelder i uka, men akkurat nå er det veldig deilig å være litt normal igjen. Én ting jeg virkelig kommer til å savne, derimot, er klassene til Bill hver onsdag og lørdag. Jeg blir lett og glad i kroppen av det. Litt som jeg blir av livet generelt for tida. Forresten synes jeg alle burde gå og se filmen Precious på kino. Man blir ikke akkurat lett og glad i kroppen av den (den er litt på Lilja 4-ever siden av menneskelighetsskalaen), men den er fryktelig bra. Dagens tips. Med det takker jeg for meg for denne gang.

Spørsmål:
1. Har du sett en bra film i det siste?
2. Hvilken film vil du anbefale og hvorfor?
3. Hva gjør deg lett og glad i kroppen?