I'm Fixing A Hole Where The Rain Gets In

Ok, så har jeg ikke drevet med taktekking. Det er heldigvis ikke mulig verken å oppleve eller reparere regnlekkasjer fra taket når man bor i tredje etasje i en sjuetasjers blokk. Jeg har derimot fikset alt mulig annet. Jeg har vasket og brettet alle klærne mine, koblet sammen og hengt opp den nye taklampa mi (RIP, elskede takvifte), kastet alt som ikke lenger hørte hjemme i kjøle- og kjøkkenskap, samt lagd budsjett og betalt regninger. Alt dette er jo i og for seg en bedrift i seg selv, men det ville ikke vært oppsiktsvekkende nok til å blogge om hvis det ikke var for denne, lille detaljen: jeg elsket å gjøre det. Ikke nok med det; jeg tok meg selv, mens jeg vandret på måfå rundt i gangene på Det Norske Teatret i dag, i å oppriktig glede meg til å komme hjem sånn at jeg kunne logge inn på nettbanken og sette i gang med betalingen. Relativt sykt, ettersom mitt normale adferdsmønster ville tilsi at det er på teatret jeg skulle gledet meg over å være, ikke hjemme foran pcen omgitt av KID-nummere og kodebrikker. Anywho.

Organisasjonsgenene har i hvert fall våknet noe kraftig. Jeg betaler husleie for noen måneder i slengen, flytter penger fra konto til konto som en sveitsisk bank og, ja, i det hele tatt. Det er ikke bare på den økonomiske fronten jeg briljerer med fikseferdighetene. Jeg har til og med blitt en kløpper på mat- og middagsplanlegging. I dag gikk jeg til og med inn igjen på Rimi etter avsluttet handel, bare fordi jeg oppdaget at de hadde kampanjepris på fiskekaker. 19,90 for en pakke med fire steinbitkaker med gressløk? Det er klart man kjøper to.

Det er selvfølgelig ålreit å få orden i sysakene. Problemene oppstår bare når det er hull i systemet, og man ikke har nål og tråd i skrinet til å fikse dem med (note to self: hopp av metafortoget NÅ, før det penser deg ut på ville veier). Som nå, da det manglet en regning i regningspermen. Jeg hadde tenkt å betale den nå. Jeg var totalt innstilt på å betale den nå. Jeg går på veggen og gnager i ringpermene. Føler meg som en røyker som blir nektet sigg. Eventuelt en gnager som blir nektet fôr. Sånn er det å være avhengig av sin daglige rus. Jaja, jeg får roe nerva med å legge klærne systematisk inn i skapet. Ingenting er som lukten av vaskemiddel for å stille suget. Adios.